Trist å lese om Kong Oscars gate

DEBATT: Jeg husker med glede tilbake til en travel julehandel på 60-tallet, da jeg jobbet i familiens forretning etter skoletid.

LIVLIG: Slik så Kong Oscars gate ut i 1957 da det var butikker og folk i gatene.

Gustav Brosing/Marcus-samlingene
  • Eilif Hansen
    Bergen

På 60- og 70-tallet, da jeg vokste opp, var det i Kong Oscars gate både dagligvarebutikk (Rosenlund, samt Fetevareutsalget), skoforretning (Bryggesporen), diverse klesforretninger (Mikkels, Lise Modell, Oscar), interiørbutikk (Norevik), flere møbelforretninger (Dale møbler), slakter (Andelssalteriet), bokhandel og fargehandel. Og da har vi enda ikke kommet lenger enn til første kvartalet!

Mye ble jo utkonkurrert av kjøpesentrene, og spesielt møbelhandlere i en etter hvert stadig mer trafikkert sentrumsgate, var jo ikke egnet.

Eilif Hugo Hansen

Privat

Min egen familie drev elektrisk forretning i Kong Oscarsgate nr. 7 frem til 1990. Arnoldus Hansen AS, startet av min farfar, men med røtter tilbake til en kar ved navn Pihl. Jeg husker med glede tilbake til travel julehandel, og julejobb i forretningen etter skoletid.

Det er sørgelig å lese om forholdene i Kong Oscars gate i dag. Det er nok en rekke forhold som gjør at det er lite folk i gaten og at butikkene nå sliter​. Gravearbeidene har gjort at folk som tidligere gikk der, har funnet andre steder å handle. Det samme skjedde jo med byggingen av Bybanen, og flere butikker måtte gi seg.

LAGER: En av mange stengte butikklokaler i dagens Kong Oscars gate.

Eirik Brekke

Det har vært mange «knekker» for handelen i gaten opp gjennom årene. En kom da Åsane-bussene flyttet endestoppet sitt fra Rosenkrantz' gate til Busstasjonen. Neste kom da Norsk Frø flyttet dyrebutikken sin bort fra nr. 3–5. Mange var innom der og så på dyrene, og tok deretter turen innom nabobutikkene og handlet. Etter hvert som flere og flere butikker ble erstattet av kafeer og restauranter, var det naturlig at folk fant andre områder å handle.

Les også

Nye Kong Oscars gate skulle skape liv og røre i sentrum. – Det finnes ikke folk her, sier butikkeier

Et annet moment er at området i Vågsbunnen også sliter nok med rusmiljøet, som delvis flyttet seg dit etter stengingen av Nygårdsparken. Det var jo en del rus i området tidligere også, men de gamle «lasaronene» var stort sett fredelige. Jeg husker en som sovnet midt i gaten, mens han støttet seg til et kosteskaft. Min far fikk for øvrig hyggelig invitasjon fra dem da han la ned butikken og ble pensjonist: «Hvis du trenger selskap, må du bare komme ned til oss!».

I dag er forholdene selvsagt slik at mye handel er avhengig av bil, og da er dagens sentrum uegnet. (Men man trenger vel ikke bruke bil for å handle hos en optiker (kanskje det nettopp da er best å reise kollektivt?). Og folk får det de trenger på de store kjøpesentrene, i tillegg ser netthandelen ut til å ta helt av. Ikke alt er styrt av politikerne, men de har en stor del av skylden for forholdene.

Spørsmålet er om noe kan gjøres for å lokke folk tilbake. De fleste ønsker at nisjebutikkene skal være der. Men for at de skal overleve, må vi ikke bare se på butikkene og synes det er fint at de er der. Vi må også handle i dem!

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg