Nå vokser Bergen mer enn naboene

DEBATT: Varsler det en trend? Det er for tidlig å si, men for Bergens og regionens del er det lov å håpe.

NATURLOV: Byspredning er et ektefødt barn av bilismen og velstandsøkningen de siste 50–60 årene. Det har vært nærmest en naturlov at unge småbarnsforeldre flytter fra leilighet, ofte sentralt, til enebolig utenfor bykjernen, skriver innsenderne.

Bjørn Erik Larsen
  • Harald Queseth
    Prosjektleder, Bergenskonferansen
  • Espen Børhaug
    Næringspolitisk rådgiver, Bergen Næringsråd

I fjor vokste Bergen for første gang siden 2015 mer enn omegnskommunene, ifølge Statistisk sentralbyrås siste oversikt over folketilveksten i Bergen og kommunene Askøy, Fjell, Lindås og Os.

La det være sagt med en gang: Det er ikke et mål at Bergens omegnskommuner ikke skal vokse. De skal heller ikke straffes for at Bergen sakker akterut. Men for regionen er det ikke bærekraftig at veksten er så skjevt fordelt.

Transportbehovet er én av utfordringene. Når boligene spres i en stadig videre ring rundt byen hvor de fleste jobbene finnes, øker behovet for transport – og veier. Det er et overordnet politisk mål at veksten skal skje gjennom kollektivtransport, men det koster. Bosted og arbeidsplass vil for mange gjøre det vanskelig å finne effektive, kollektive løsninger.

Selv om 2018 ga oss flere nye bergensere enn striler, viser de langsiktige tendensene at boligbygging og befolkningsvekst har vært langt større i omegnskommunene enn i Bergen de siste årene.

Byspredning er et ektefødt barn av bilismen og velstandsøkningen de siste 50–60 årene. Det har vært nærmest en naturlov at unge småbarnsforeldre flytter fra leilighet, ofte sentralt, til enebolig utenfor bykjernen.

Les også

Les også: Vil endre Nyborg i Åsane fra asfaltørken til småby

Men «byspredning er kostbart, lite effektivt og bidrar til økt bilbruk», slik Miljøverndepartementet formulerte det i 2015. De siste årene har myndighetene tatt en rekke initiativ for å konsentrere boligbyggingen, slik at arealbruk og transportbehov reduseres.

Et av disse er byvekstavtalene, en konsekvens av klimaforliket på Stortinget. Bergen er en av ni utvalgte byregioner som inngikk byvekstavtaler i 2017. Nå forhandles det om å innlemme våre venner i nabokommunene. Målet er nullvekst i personbiltransporten også utenfor bygrensene. Man skal også der sykle mer, gå mer og bruke mer kollektivtrafikk. Bilbasert boligbygging skal ikke lenger tillates.

Uenigheten er stor, og det er ikke sikkert at våre naboer signerer – i bytte mot statlige belønningsmidler.

Imens øker byspredningen i bergensregionen. Men både i den siste ti- og femårsperioden har den relative befolkningsøkningen i de fire største omegnskommunene vært dobbelt så stor som veksten i Bergen. I 2016 og 2017 var også den nominelle veksten, det vil si økningen i antall personer, høyere i de fire omegnskommunene. Dette til tross for at kommunene det dreier seg om – Askøy, Fjell, Os og Lindås – til sammen bare har en tredjedel av Bergens folketall.

Man skulle anta at andre norske storbyer opplever den samme byspredningen som Bergen. Om vi sammenligner med Oslo og Trondheim, tegner det seg et helt annet bilde.

Regionene rundt Oslo og Trondheim har ikke hatt på langt nær den samme utviklingen som i bergensregionen. Oslo vokser så vidt mer enn regionkommunene Bærum, Asker, Skedsmo og Lørenskog. Trondheim vokser mer enn Malvik, Melhus, Orkdal og Stjørdal.

Hvorfor flytter folk? En undersøkelse som Respons Analyse har utført for Eiendomsmegler Vest, viser at nærmere 90 prosent av bergenserne ønsker å bo i Bergen. Omtrent ti prosent foretrekker en kommune utenfor byen. Men folk flytter likevel. Stikkordet er bolig.

Undersøkelsen forteller videre at 30 prosent ønsker seg enebolig, omtrent 50 prosent leilighet, rundt ti prosent rekkehus, mens resten svarer «vet ikke». Hovedtyngden ønsker at boligen skal koste mellom tre og fem millioner kroner.

Les også

Eiendomsbransjen sjokkert over makshøyde på fire etasjer

De som ønsker seg leilighet, har et stort utvalg i Bergen – i alle prisklasser. Nesten halvparten av boligmassen er leiligheter. 60 prosent av det som bygges nytt i Bergen, er leiligheter.

De som ønsker seg enebolig, har derimot et mye bedre økonomisk tilbud utenfor Bergen. Når dette skrives, ligger det 29 eneboliger med prisantydning mellom tre og fem millioner kroner i Bergen for salg på Finn.no. Tilsvarende tall for Askøy, Fjell, Lindås og Os er 80 eneboliger.

Når det gjelder boligbygging, leder også omegnskommunene. Os har de siste ti årene bygget dobbelt så mange boliger per tusen innbyggere som Bergen. Forskjellen blir enda mer markant når vi ser på boligtyper.

I Bergen er det de siste ti årene i gjennomsnitt bygget 113 nye eneboliger i året. I de fire omegnskommunene er tallet 195. For mange er det altså lettere å oppfylle boligdrømmen ved å flytte til en kommune utenfor Bergen. Tallene ovenfor legges frem for politikere og andre deltakere på Bergenskonferansen 15. januar, der deltakerne vil diskutere hvordan vi skal bo, arbeide og reise de neste tiårene.

Bergensere og striler er gjensidig avhengige av hverandre. Bergensregionen danner et felles bo- og arbeidsmarked for folk, og vi har felles interesser av å lykkes med en bærekraftig vekst i by og land.

Vi vil peke på tre grep som kan gi rett fart og retning de neste årene:

  • Mer forpliktende samarbeid: Det må blir en mye bedre samordning av boligpolitikken på tvers av kommunegrensene.
  • Bedre fortetting: Bergen bør lette på de rigide kravene til fortetting langs et begrenset antall knutepunkt i kommunedelens arealplan.
  • Store muligheter på Dokken: Når havnen flytter fra Dokken, bør kloke og kreative folk møtes for å bygge boliger som er attraktive og økonomisk oppnåelige for alle alders- og familiegrupper.

Spesielt interesserte kan finne flere bakgrunnstall og diagrammer i denne versjonen av innlegget.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg