Turveiene forringer naturopplevelsen

Kommunen bør unngå å bygge i urørt natur.

TURVEI: Byrådet må i sterkere grad bygge opp under ferdsel i naturen som den er, mener gårdeier Didrik Fasmer. Her fra den nye turveien fra Øvre Øyjorden til Langevatnet i Eidsvåg. Rune Nielsen (arkiv)

Didrik Fasmer
Eier, Alvøen gård

Iveren i byrådet etter å bruke store summer på etablering av turveier, parker eller andre naturforringende inngrep i terreng og i strandsoner, bør dempes betraktelig.

Store arealer i Bergen kommune er i dag landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder) og drives aktivt av landbruksnæringen. I utmark er det hovedsakelig beiteareal og skogbruksareal. I tillegg drives det fra landbrukets side en aktiv naturforvaltning, med rydding, skilting og restaurering eller merking av kulturminner, til stor glede for idrett og friluftsliv.

En aktiv landbruksdrift gir varierte naturopplevelser, med valgmuligheter for ferdsel på brede traktorveier, opparbeidede stier, dyretråkk, kulturlandskap og i mer urørt natur.

Les også

Sherpaene som bygger Vestlandet

Bergen kommunes mål om tilrettelegging av turveier og etablering av parker er, og har vært, sterk. Denne politikken har i mange tilfeller ikke vært forenelig med god naturforvaltning og en god landbrukspolitikk. I et miljøperspektiv og naturopplevelsesperspektiv bør kommunen fremover unngå ressurskrevende tilrettelegging i urørt natur.

Det gir store miljømessige og biologiske konsekvenser å fjerne skogarealer, endre topografi med maskiner, opparbeide gressareal som må klippes med motoriserte kjøretøy og fylle naturen med grus og asfalt der det ikke har et næringsmessig formål. Byrådet må i sterkere grad bygge opp under friluftslivet som i hovedsak er ferdsel i naturen som den er, både i skoger og byfjell, med minst mulig grad av tilrettelegging.

KRITISK: Gårdeier Didrik Fasmer. Jan M. Lillebø (arkiv)

Et grunnleggende faktum i utmarkslæren er at enhver tilrettelegging forringer naturopplevelsen. Videre påvirkes det biologiske mangfoldet.

Det beste byrådet kan gjøre for friluftslivet i Bergen, er å føre en landbrukspolitikk som fortsatt motiverer den enkelte gårdbruker eller grunneier til å forvalte naturkvalitetene, kulturlandskapet, skogen og traktorveiene, som også er til stor glede for turgåere. Det burde være selvsagt at kommunen derfor ikke må planlegge og gjennomføre tiltak som er i konflikt med aktiv landbruksdrift og en god naturforvaltning.

Vi har mer enn nok arealer og kilometervis med veier, lysløyper og stier som er tilrettelagt for den urbane friluftskulturen. Vi må respektere at en stor del av befolkningen faktisk ønsker å opprettholde det unike mangfoldet i sitt friluftsområde, uten mer tilrettelegging.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg