Lovlig heroin kommer alle til gode

Det er ingen faglig uenighet om at heroinassistert behandling (HAB) vil forbedre livskvaliteten til mange med alvorlig rusavhengighet.

ROMMET ER DER: De to byene som har søkt om å få starte prøveprosjekt med heroinassistert behandling (HAB), Bergen og Oslo, allerede har sprøyterom hvor helsepersonell overvåker injisering av heroin, skriver innsenderne. Marita Aarekol (arkiv)

Debattinnlegg

  • Dagfinn Hessen Paust
  • Hans Fredrik Marthinussen

BT skriver 13. august at professor Thomas Clausen ved Senter for rus- og avhengighetsforskning frykter at regjeringens åpning for heroinassistert behandling (HAB) vil føre til overdoser, og at det er et kostbart tiltak som kun kommer noen få til gode.

Som Clausen selv presiserte i Dagsnytt 18 14. august, er det ikke risikoen for dødsfall som bekymrer ham. Sveits har ikke hatt dødelige overdoser i sitt heroinutdelingsprogram siden oppstarten i 1994, og vi har heller ikke hatt overdosedødsfall i norske sprøyterom.

I realiteten er overdoseargumentet et kostnadsargument: Det er dyrt å ha heroinklinikker med injiseringsmuligheter, fordi dette krever helsepersonell som kan overvåke og gi førstehjelp.

Det er her grunn til å understreke at de to byene som har søkt om å få starte prøveprosjekt med HAB, Oslo og Bergen, allerede har sprøyterom hvor helsepersonell overvåker injisering av heroin. Hovedforskjellen er at det i dag injiseres urent heroin fra det illegale markedet, ofte finansiert av vinningskriminalitet.

For øvrig er noe av kostnaden i HAB i andre land forbundet med særlig strenge sikkerhetstiltak ved transport og oppbevaring, til tross for at heroin neppe er så ulikt dagens opioidbaserte A-preparater.

HAB innebærer heller ikke kun injisering. Heroin kan røykes, hvilket tillates i HAB i Nederland, og har langt lavere overdoserisiko. Det kan også administreres oralt i både hurtigvirkende tabletter og lengevirkende depottabletter. I Sveits får mange brukere tabletter, gjerne en kombinasjon av hurtigvirkende og depot, med god effekt.

Mens injisering krever oppmøte flere ganger daglig, kan tabletter komme en større gruppe til gode – som alternativ både til illegal heroin og eventuelt til metadon for dem som har bivirkninger eller ønsker å trappe ned på et stoff med kortere abstinenssyndrom. Disse mulighetene vil vi kunne utforske, og det er grunn til å tro at tilbudet vil utvikle seg etter hvert som pasientene stabiliseres, og flere blir mottakelige for annet enn injisering.

TRYGGERE: Sveits har ikke hatt dødelige overdoser i sitt heroinutdelingsprogram siden oppstarten i 1994, skriver innsenderne. Allerede i dag kan rusmisbrukere bruke stoffet på offentlige sprøyterom i Norge, som det på bildet, men de må anskaffe stoffet selv på det illegale markedet. Marita Aarekol (arkiv)

Heroinassistert behandling er etablert i en rekke europeiske land med stor suksess, bl.a. i Danmark, Nederland og Sveits. Ingen av disse landene vurderer å avvikle sine programmer. En evaluering av HAB i seks europeiske land i British Journal of Psychiatry i 2015 viste ikke bare gode resultater, men konkluderte med at HAB i sum var samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Dette er ikke så rart når alternativet er at brukerne ikke bare får større helseproblemer, men begår omfattende kriminalitet for å finansiere bruken, og holder liv både i den organiserte kriminaliteten og de åpne russcenene hvor nyrekrutteringen skjer.

Les også

Byrådet vil åpne sprøyterommet for de fleste

Selv om andelen HAB-skeptiske forskere minker, har disse et poeng når de heller foreslår å styrke LAR. Hvis LAR hadde tilbudt noen flere opioidmedikamenter enn i dag, samt benzodiazepiner og amfetamin, ville vi trolig ha kunnet dekke de aller flestes behov uten lovlig heroin.

Mange får ikke det de trenger i dag, og avspises med noen få medikamenter tross betydelige bivirkninger. Benzodiazepin- og amfetaminavhengighet gis det ingen substitusjonsbehandling for, selv om dette er hovedlidelsen til mange, og noen allerede får slike midler på annen indikasjon. Mange selger da sine LAR-medisiner for å skaffe seg det de trenger.

Med et mer fleksibelt tilbud, slik lege Sverre Eika ved 24SJU-klinikken går i bresjen for, ville vi neppe sett like mye videresalg og sidemisbruk som i dag, og flere kunne levd trygge og verdige liv.

HAB er likevel et verdifullt første skritt all den tid et slikt regime fortsatt krever mer utredning, og den dagen LAR eventuelt utvides nok, vil HAB alltids kunne fases ut hvis det viser seg overflødig.

Det er ingen faglig uenighet om at HAB vil forbedre livskvaliteten til mange med alvorlig rusavhengighet. Så lenge alternative løsninger er et stykke unna, er det verken menneskelig eller økonomisk forsvarlig å ikke prøve ut HAB med den kunnskapen vi har i dag.

Helseminister Bent Høie fortjener ros for å snu på de fleste steinene i ruspolitikken. Dersom han også får gjennomført sin avkriminaliseringsreform, vil han utvilsomt være den politikeren som har gjort mest for norske rusavhengiges livskvalitet i moderne tid.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg