Terror vil ikke alltid ramme «de andre»

Husk at et våpen er like dødelig om det er plassert i hendene på en islamist som en høyreekstremist.

LITE SANNSYNLIG: Om du støtter Breivik, er det likevel usannsynlig at du hadde tenkt «Endelig en som gjør noe» dersom du hadde våknet på sykehus dekket av blod og et ben fattigere, skriver innsender. Privat

Stina Ihle Amankwah
Koordinator, forebygging av utenforskap og voldelig ekstremisme, MIL

I forbindelse med 22. juli snakker vi mye om frykt for terror. At vi som samfunn må stå sammen mot ekstremisme, og at vi ikke har tatt godt nok vare på terrorofrene.

Jeg arbeider selv med forebygging av radikalisering. Som en del av generasjon Utøya er dette et tema som opptar meg. Debatten om hvordan forhindre terrorisme, er blitt en konflikt i seg selv.

Alle har sin egen mening om hvem som utgjør en trussel for vår sikkerhet. Nå begynner denne uenigheten å stikke så dypt at den i realiteten kan øke terrorfaren. Det er blitt en debatt hvor alle er i forsvarsposisjon og snakker ut fra sitt eget perspektiv.

Felles for de fleste er at ingen ønsker å bli drept i et terrorangrep. Det virker likevel som at overraskende mange ikke bryr seg dersom andre blir det.

Les også

Han sender trusler og hatmeldinger til Utøya-ofre: – Hensikten er at det skal være belastende

Jeg blir gang på gang overrasket over at folk er mer redde for å bli drept av en spesifikk terrorist eller ideologi, enn for enn å bli drept på hvilken som helst annen måte. Til dem vil jeg si:

Husk at en bombe eller et våpen er like dødelig om det er plassert i hendene på en islamist eller en høyreekstremist. Det de fleste terrorangrep har til felles, er at de rammer nokså tilfeldig, selv om stedene er valgt for en grunn.

Uansett hvilke synspunkter du har, er det ingen bombe som vil spørre deg på forhånd hvor du står. Det er ikke gitt at du hadde fått forklart deg for en skytter heller. Uansett om du sympatiserer med ytre høyre, ytre venstre eller ISIS, kunne du vært en av de uheldige som bare skulle krysse regjeringskvartalet på vei til en lunsjavtale.

Om du støtter Breivik, er det likevel usannsynlig at du hadde tenkt «Endelig en som gjør noe» dersom du hadde våknet på sykehus dekket av blod og et ben fattigere.

TILFELDIG: Uansett om du sympatiserer med ytre høyre, ytre venstre eller ISIS, kunne du vært en av de uheldige som bare skulle krysse regjeringskvartalet på vei til en lunsjavtale, skriver innsender. Braastad, Audun / NTB scanpix

Man kan ikke beskytte seg mot terror alene. Det er en oppgave som kun kan løses i fellesskap med andre, og selv da er det vanskelig.

Fellesskapet må sammen bekjempe det radikale tankegodset. Det ødelegger for alle dersom enkelte heller ønsker å skape splittelse, anklage andre, eller akseptere terror så lenge det skjer med «de andre».

Det er en grunn til at vi valgte samhold, åpenhet og demokrati som vårt svar i perioden etter Utøya. Arbeiderpartiet var hovedmål for terrorangrepet, men smerten ble følt langt utenfor partiets rekker. Heldigvis.

Vi fant trøst i fellesskapet og kjente på styrken som ligger i å være en del av noe større enn oss selv. Kanskje forsto mange i det øyeblikket at man trenger et slikt fellesskap for å kunne forhindre terrorisme?

Det ble nevnt i flere av minnetalene 22. juli i år at de overlevende ikke var så redde i 2011, men at frykten har kommet sigende etterpå. Kanskje kjente de også den beskyttende faktoren i samholdet? Kanskje er det den økte polariseringen som har gjort det? Kanskje en blanding?

Les også

De overlevde Utøya. Nå lever de med drapstrusler.

Les også

Slå ring rundt de overlevende

Det snakkes om hva som er det beste vi kan gjøre for de overlevende. For meg er det viktigste å gjøre det man kan for at de, og alle andre ofre for terror, ikke skal bli utsatt for noe slikt igjen.

Så neste gang du kommer over noen som sprer radikalt tankegods eller stiller seg bak ekstreme ideologier, hold dem ansvarlig.

Dersom noen ufarliggjør vold eller voldelig ekstremisme, hold dem ansvarlig.

Vær med å utjevne sosial ulikhet og frem inkludering. Vi som nasjon må unngå å fôre terrororganisasjoner i Midtøsten med sinte unge menn. Vi må samarbeide på tvers av sektorene, slik at ungdom som faller utenfor får den hjelpen de trenger.

Dersom du mistenker at noen i din omgangskrets har radikale tendenser, er det lureste kanskje ikke å ta avstand, men å inkludere dem enda mer, samtidig som du bør varsle.

Statsminister Erna Solberg (H) sa i sin tale ved avdukingen av minnesmerket for 22. juli i regjeringskvartalet at «et levende demokrati er et uenighetsfellesskap». Jeg er hjertens enig, men utsagn både fra kommentarfelt og offentlig debatt viser at altfor mange ikke forstår forskjellen på en mening og et faktum.

Det er bekymringsfullt. For om man ikke forstår forskjellen, er det veldig vanskelig å finne løsninger som faktisk fungerer.

Debatter basert på meninger presentert som fakta gjør det umulig å komme til enighet. Man kan ende med å snakke om hver sin subjektive verden.

Fremover må vi, fellesskapet, holde regjering og storting ansvarlig for å ha på plass faktagrunnlaget som ligger til grunn for nye vedtak. Vi må fortsette å si ifra når politikere farer med løgn, eller med viten og vilje utelater essensiell informasjon, og vi må fortsette å være kritisk til mediene.

Fortsett å bruke kommentarfeltene, dra trollene ut i lyset. Konfronter hat når du har mulighet, og forstå hva som er dine meninger og hva som er fakta.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg