Spagettikrysset må fjernes

Dette er det mest åpenbare grepet for å utvikle Bergen til en bedre by.

HINDRER BYUTVIKLING: Det enorme krysset på Nygårdstangen var ment som en midlertidig løsning, men har overlevd i 30 år. Nå er tiden kommet for å flytte trafikken under bakken, mener innsenderne. Bjørn Erik Larsen

Debattinnlegg

Terje Grøstad og Karen S. Reinholdtsen
Sivilarkitekter/planleggere, Og arkitekter

Så bra! Endelig en god anledning for en byutviklingsdebatt. Det kan se ut som at man med forslaget om å bygge byarenaen på Bygarasjen, har funnet den ene tampen i den gordiske knuten som Bygarasjen har vært, og Bygarasjens lengde vil nå kunne reduseres.

Forlaget til Thon, Galtung Døsvig, Andersen og Jørgensen er slett ikke ueffent, og vi ønsker det hjertelig velkomment, men det fortjener å bli satt inn i en større sammenheng. Det er nødvendig å erkjenne og løse minst to forutsetninger for bysentrumsvekst på Nygårdstangen og videre sørover i Bergensdalen.

Det største hinderet for god og strukturert sentrumsvekst i Bergen er den store, støyende og visuelt skjemmende veibroen som forbinder Danmarks plass og Fløyfjellstunnelen. Den må fjernes.

Bergens vekst var fra første stund sørover i Bergensdalen. Vekst i Bergens bysentrum, og naturlige steder for transformasjon, må og vil gå den samme veien. En utvikling av Nygårdstangen som by, med byfunksjoner, byboliger og derved også byliv, legger til rette for spranget over Strømmen.

Veibroen over Nygårdstangen var opprinnelig tenkt som en midlertidig løsning på et akutt problem. Hensiktsmessigheten er kronisk dårlig når den stenger for en god byutvikling.

Les også

Konsulentfirma i 2014: Spagettikrysset kan fjernes

Kan det brukes enorme summer på veier i tunneler til Os og til Voss, må det kunne brukes noen penger for å bli kvitt noe som var ment som midlertidig løsning for 30 år siden.

Når nye veier blir planlagt, vil en forekomst eller tre av rødlistede arter kunne medføre at traseer flyttes eller veien legges i tunnel. Man kan jo spørre seg om bergensere må rødlistes for å få flyttet forurensende og støyende trafikk under bakken.

BYARENA: Slik ønsker Olav Thon og co. å transformere Nygårdstangen til en ny og moderne bydel. 3XN/illustrasjon

Det må bo mennesker i byen. Bergen trenger byboere som vil leve i, bruke, passe på og gi liv til byen. Da er det første og mest åpenbare virkemiddelet at man legger til rette for å bygge enda flere boliger på Nygårdstangen. Da må aller først barrieren som formes av den støyende, støvende veibroen bort.

En så stor utbygging som her foreslås, krever at hele Nygårdstangen må vurderes under ett, og at man ikke bør låse seg til eksisterende infrastruktur der den åpenbart hindrer en fornuftig utvikling av byen.

Kanskje man også skal se for seg en situasjon der den nåværende godsterminalen på sikt flyttes og gir rom for ytterligere bysentrumsvekst og en oppstramming av gate- og byrommene i området.

I Solheimsviken er det arealreserver som kan ta imot sentrumsveksten. Videre vekst er i gang via Kronstad, som er under transformasjon, til Mindemyren som ligger klar og regulert med bybane for bysentrumsvekst. Når man får sentrum til å henge sammen, vil man legge til rette for at Bergen som by er klar for å utvikle seg langt inn i fremtiden.

Glem Kokstad og Krohnsminde, glem byarena i megaskala. Vi har Koengen, som har Norges flotteste ramme rundt de aller største arrangementene (kapasitet rundt regnet 24.000 tilskuere). Bergensere tåler en skvett vann, og bergensere elsker bysentrumet som ramme rundt fest. Med andre ord er 11.000 som kapasitet for Byarena i Bygarasjen stort nok.

Det ligger i navnet: Byarenaen må ligge i byen, hvor den er med å skape byliv. Den ligger også svært godt til i Bygarasjen; rett ved byens sentrale kollektive knutepunkt for tog, bane og buss.

Den vil også være et flott knutepunkt i en levende by som med tiden vil strekke seg fra Nordnes til Minde.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg