Turismens uendelige letthet

Så lenge reiselivsbransjen ikke ser hvilken rikdom en kan hente rett ut av Bergens kultur og historie, vil tingene gå sin skjeve gang.

Publisert:

MASSETURISMEN: Så lenge byens ledelse flykter fra de utgiftene som er forbundet med å investere tungt i denne rikdommen, og dermed unnlater å gjøre alt dette til både et banner og en merkevare for Bergen, vil det fortsatt bli mye «tørke» under den bergenske vinteren, skriver Per Jonas Nordhagen. Foto: Odd E. Nerbø

Debattinnlegg

Per Jonas Nordhagen
Professor emeritus

I BT den 25. august klager hotellnæringen over den triste utviklingen i Bergen. Alt går ikke som det skal, til tross for det massive presset av tilreisende i sommerhalvåret.

Utbyggingen av hotellrom har vært så omfattende og effektiv at en nå frykter en overkapasitet som vil gjøre lavsesongen fra september til mai enda mer tyngende. Kommende vinter kan bli dramatisk.

Dette er signaler som en må ta alvorlig, og selskapet Hotelia setter i rapporten sin fingeren på den grunnleggende svakheten:

«Bergen har fremdeles for sterkt sesongfokus og ekstremt svake vintermåneder». Bak disse tilstandene ligger det etter mitt syn en enestående inkompetanse.

«Tradisjonell turisme» er et begrep som direktør Kjetil Smørås fremkaster i intervjuet, og med full rett. Her ligger bransjens grunnleggende svakhet.

Da jeg for 25 år siden gikk til den daværende reiselivsdirektøren i Bergen med min kulturguide for Bergen (på engelsk), og ba om støtte til utgivelsen, var svaret kort og greit:

«Her i Bergen trenger vi ikke noen slik guide. Bryggen, Fløybanen og Troldhaugen skaffer oss mer enn nok av turister!».

Utrolig nok later det til at det er de samme synspunktene som fremdeles utgjør kjernen i den bergenske reiselivsstrategien.

Les også

BT20: Kveler cruiseturismen Bergen?

Men jeg ga ikke opp. Da det på 1990-tallet ble holdt en arkitektkonkurranse om Store Lungegårdsvanns omgivelser, deltok jeg freidig med et delprosjekt der jeg la et stort, moderne byhistorisk museum på øren ved Møllendalselvens utløp.

Ingen respons, men jeg ville så gjerne at en endelig skulle ha kommet i møte behovet for å belyse byens enestående historie, i et museum med all den moderne museumskunnskapens mest avanserte midler.

Her skulle det blitt eventyrlige reiser gjennom byhistorien, ikke bare for turistene utenfra, men like mye for byens egne innbyggere, for de eldre bergensentusiastene så vel som for skolebarna og de unge.

De bergenske museene forvalter byhistorie på aller høyeste plan, og har i alle år arbeidet med å forbedre sine tjenester både overfor det hjemlige publikummet og det internasjonale. Likevel har de vært holdt på et regulært sparebluss av den kommunen som de betjener.

Ingen flott statistikk om «en økning på så og så mange prosent i bevilgningene» kan skjule det faktum at museene i Bergen er i krise.

Les også

Vi nordmenn har ingen grunn til å blotte oss for cruiseturistene

Disse museene, som også er kunnskapskilder for en bybefolkning med uvanlig historiebevissthet, burde ha vært de store magnetene i reiselivet, men de har vært vedvarende underforet når det gjelder offentlige midler gjennom mange tiår.

Dette skjer samtidig som andre byer systematisk har bygget opp sine utstillingsinstitusjoner, hvor de kan presentere sin historie og kultur for de vitebegjærlige.

Disse andre byene har innsett at det medfører svære omkostninger om det skal gjøres godt, men de trør likevel der de bergenske myndighetene ikke har våget å trø.

Det uforståelige er at de ansvarlige ikke har sett sammenhengen mellom denne redselen for de store utleggene og den «vintertørken» som rammer reiselivet år etter år.

Da Anders Haaland og jeg for et par år siden sendte inn et forslag om en stor ny museumsavdeling ved Gamle Bergen, ville vi at den fine samlingen med hus skulle suppleres med et rikholdig materiale av illustrasjoner og modeller som viste konstruksjon og byggemåte i den norske trehustradisjonen.

Dette mente vi ville interessere turistene fra mange land i Asia, der tre er et urgammelt byggemateriale, som hos oss. Hvorfor har en aldri tenkt på dette som en av magnetene som kan trekke vinterturistene til byen? Det finnes flere ideer der disse kommer fra.

Mitt siste «stunt» på den bergenske bykulturens vegne skjedde for bare noen uker siden, da nyheten kom om at Den gamle kunstskolen nede ved Jernbanen skulle selges.

Mitt bidrag var et forslag som jeg sendte til kulturbyråden, der jeg foreslo at den vakre bygningen burde bli et «Museum for bergensk kultur».

NOK ET HOTELL? Den gamle kunsthøyskolen skal selges eller bygges om til barnehage. «Mitt bidrag var et forslag som jeg sendte til kulturbyråden, der jeg foreslo at den vakre bygningen burde bli et «Museum for bergensk kultur», skriver Per Jonas Nordhagen. Foto: Bård Bøe

Jeg tenker meg et museum viet et utvalg av våre historiske hovedskikkelser, konsentrert om i alt seks av dem: Ludvig Holberg og Dorothea Engelbrechtsdatter, Amalie Skram, Nina og Edvard Grieg og Christian Michelsen.

Kvinneperspektivet burde være vel ivaretatt. Epokene som disse bergenserne levde i, 1700-tallet, det sene 1800-tallet og det tidlige 1900-tall, skal være rikelig belyst med historisk og byhistorisk materiale.

Som for Gamle Bergen-planen skal også dette museumsprosjektet ha alt det nyeste av moderne, digitale hjelpemidler, med skjermer overalt der all mulig tilleggsinformasjon kan hentes opp for de kunnskapssøkende.

En avsluttende avdeling kunne føre linjen opp til våre dager, og omtale bl.a. noen av de «naturaliserte bergenserne» som vi også er stolte av, som danske Berit Erbe (teaterhistoriker) eller nordlendingene Stein Rokkan og Asbjørn Herteig.

Sluttpunktet kunne settes av Lise Klaveness og Gunnar Staalesen. Men jeg frykter at også denne ideen er falt på ufruktbar jord. I god bergensk ånd vil en heller selge det pene huset til en hotellkjede, for at en skal kunne få litt inntekter av det.

Les også

Brygger opp til handelskamp på Bryggen

Bergen har attraksjoner som spiller mot et bylandskap som ennå fastholder og belyser mye av det som i de fleste andre byer for lengst er ødelagt og mistet.

Så lenge reiselivsbransjen ikke ser hvilken rikdom en kan hente rett ut av byens kultur og historie, vil tingene gå sin skjeve gang.

Og mest av alt, så lenge byens ledelse flykter fra de utgiftene som er forbundet med å investere tungt i denne rikdommen, og dermed unnlater å gjøre alt dette til både et banner og en merkevare for Bergen, vil det fortsatt bli mye «tørke» under den bergenske vinteren.

For å bøte på den sørgelige historien, bør det nå bli duket for tidenes største spleiselag. Bransjen selv bør få yte sin skjerv, til et formål som den selv vil ha så umåtelig mye å tjene på.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg