På Marineholmen er infrastrukturen allerede på plass

Det er mer enn god nok plass til Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet.

Norges avhengighet av havet er betydelig og økende. Det er store forventninger til verdiskapning med utgangspunkt i havet. Bærekraftig marin vekst må baseres på forskning hvor det er kort avstand mellom offentlig forvaltning, forskning og næringsliv.

Forskning er et av satsingsområdene i regjeringens havstrategi, «Ny vekst, stolt historie», hvor nettopp klynger og samarbeid på tvers av havnæringene og forskningsmiljøer fremheves.

Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen sin felles ambisjon fra 2015 om en verdensledende marin forskningsklynge, underbygger de nasjonale ambisjonene. Det fremste virkemiddelet i avtalen er en marin klynge med tettere fysisk og faglig samlokalisering.

Den omfatter videre felles våtlaboratorier og ønsket om å trekke med andre institusjoner.

Avstand har vist seg å være til hinder for daglig forskningssamarbeid; samlokalisering er et effektivt botemiddel.

Laboratorier og infrastruktur er dyrt og må fornyes. Felles laboratorier øker utnyttelsesgraden, reduserer utgifter og gir tilgang til moderne utstyr. Mangfoldet av kunnskapsaktører – private og offentlige – bidrar med ulike perspektiver som både beriker og gir bedre løsninger for havnæringene.

Muligheten til å realisere vår felles visjon om en marin forskningsklynge åpnet seg for alvor da statsminister Erna Solberg (H) kunngjorde i Nordnesparken i fjor sommer at regjeringen hadde besluttet nybygg for Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet.

Statsbygg har fått i oppdrag å utrede ulike tomtealternativer og så langt er det Marineholmen og Dokken som har fått mest omtale. I tillegg til behovet for bygg for Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet peker en utredning i regi av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) på merverdien av nærhet til UiB.

Regjeringen satte ned en arbeidsgruppe med representanter fra både Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet (hvor UiB hører under) som skal ivareta helheten i prosjektet og foreslå endelig tomtevalg for regjeringen.

Gjennom de siste 30 årene er det skapt et marint kraftsentrum på Marineholmen med potensial til å bli verdensledende. Marineholmen er allerede Norges største marine klynge med mer enn 2000 arbeidsplasser i 150 virksomheter knyttet til havet.

UiB har dessuten nesten 1000 marine studenter og et av de mest komplette marine våtlaboratorier i Norge.

De største kompetansebaserte bedriftene er på plass med internasjonale konsern som DNV GL, MSD Animal Health, Pharmaq Analytiq og Vaxxinova. Havbruksnæringen er også sterkt representert: Salmon Group kom i fjor, mens Lerøy Seafood Group og Cargill Aqua Nutrition flytter inn i nybygg i år.

De tre næringsklyngene GCE Subsea, NCE Seafood Innovation og NCE Maritime CleanTech har flyttet inn i fellesskap med BTO og innovasjonsmiljøene i Nyskapingsparken. Flere forskningsinstitutter og offentlig tilsyn har etablert seg på Marineholmen de siste årene, som Niva, Nina, Veterinærinstituttet og Mattilsynet.

Det er denne meget tette kombinasjonen av forskning, utdanning, innovasjon, næring og forvaltning som gjør Marineholmen så enestående.

På Marineholmen er det allerede investert store summer. Det er bygget laboratorier og kontor for flere milliarder, og området har en svært avansert marin infrastruktur. Blant annet henter UiB inn sjøvann fra 100 meters dyp 2,5 km ute i fjorden til de marine laboratoriene.

Sammen med ILAB har UiB bygget et meget kostbart og avansert rensesystem. Den tekniske infrastrukturen har kostet mer enn en halv milliard kroner og har ledig kapasitet, slik at våtlabene kan utvides vesentlig ved behov.

Naturligvis er det mulig å bygge opp og etablere en tilsvarende marin infrastruktur på andre tomter i og rundt Bergen.

Spørsmålet er om en milliardinvestering – utover det som skal til for å gi Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet moderne bygg – er rimelig.

Leder av Bergen Arkitektforening Lars Clementsen Pedersen sier i BT 12. mai at det ikke er tilstrekkelig plass på Marineholmen.

Det medfører ikke riktighet og må trolig bero på en misforståelse.

Tilgjengelig areal på Marineholmen er rundt 100.000 kvadratmeter, mens Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet har meldt inn et samlet behov på rundt 31.000 kvadratmeter – altså én tredjedel av det som er tilgjengelig.

Behovet kan øke til ca. 43.000 kvadratmeter i 2050, viser en utredning utført på oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet.

I tillegg til moderne og formålstjenlige bygg for Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet vil det altså fortsatt være 60-70.000 kvadratmeter tilgjengelig for næringsliv, boliger og utesteder.

Utover å være leder av Bergens Arkitektforening har Pedersen også ledet arbeidet med å utforme «Visjon Dokken», et av de konkurrerende alternativene regjeringen skal vurdere.

Forskningsfartøy er fortsatt det viktigste verktøyet marine forskere har til sin disposisjon. Det gjelder både ved Havforskningsinstituttet og UiB. Universitetet har et utmerket samarbeid med Havforskningsinstituttet om forskningsfartøy; ikke minst på grunn av et svært kompetent rederikontor som har forvaltet flåten også til beste for UiB.

Funksjonelle kaianlegg er en sentral del av en slik infrastruktur og Dokken-alternativets fremste fortrinn er muligheter for nytt kaianlegg. I en utredning fra 2015 om fremtidig behov for infrastruktur trekker Havforskningsinstituttet frem behovet for nye forskningsfartøy.

UiB ble inkludert i dette arbeidet gjennom god og tett dialog og ga fulle støtte til analysen. Denne avdekker imidlertid ikke behov for nye kaianlegg. I forbindelse med behovskartleggingen på oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet er det heller ikke fremkommet ønske om nye eller utvidede kaianlegg.

Regjeringen kan likevel selv velge å vurdere om fremtidig kaianlegg skal tillegges vekt ved valg av tomt.

Regjeringen har i sin marine masterplan pekt på Bergens unike potensial for å samle store marine forskningsmiljøer, skape sterke fagmiljøer, effektivt utnytte kostbar marin infrastruktur og skape synergier til næringslivet.

Det vil naturlig nok være førende for regjeringens valg av tomt.