Abes smarte trekk

Hvorfor skrive ut til nyvalg i Japan når det meste går bra i landet?

Publisert: Publisert:

STÅR STØTT: Det har vært viktig for statsminister Shinzo Abe å posisjonere seg foran valget av leder for LDP høsten 2018. Seieren i parlamentsvalget 22. oktober gjør det vanskeligere å utfordre ham neste år, skriver innsender. Foto: Scanpix

Debattinnlegg

Harry Solvang
Professor japansk, UiB

Flere norske medier har tydeligvis bestemt seg for at det nylig avholdte valget i Japan i hovedsak dreide seg om hvorvidt den sittende regjeringen skulle få flertall for å endre paragraf 9 i den japanske grunnloven. Paragrafen, som utvetydig fastslår at Japan for alltid frasier seg retten til å føre krig og samtidig retten til å ha militære styrker, er en særdeles viktig del av nasjonens etterkrigsidentitet.

Faktum er at regjeringen, som Det liberaldemokratiske partiet (LDP) utgjør sammen med støttepartiet Komeito, har hatt mer enn nok av tid allerede til å endre grunnloven dersom dette hadde førsteprioritet på den politiske agendaen. Siden 2012 har de to koalisjonspartnerne holdt det nødvendige to tredjedels flertall i Underhuset, et flertall som ble bekreftet også ved valget i 2014.

Det er ventet at et eventuelt endringsforslag også vil kunne få tilstrekkelig støtte fra Overhuset. Valget denne gangen dreide seg derfor ikke om regjeringen skulle få fornyet sitt flertall, slik at de kunne gå videre med forslaget om å endre landets grunnlov.

Les også

Trump får ny sjanse til å splitte verden

Hva dreide så dette valget seg om? Godtar man statsminister Abes uttalelse om at oppløsning av Underhuset med påfølgende nyvalg var nødvendig for å møte trusselen fra Nord-Korea for å sikre at japanere kan leve trygt og fredelig i fremtiden, er svaret gitt.

Problemet er logikken i denne argumentasjonen. For hvorfor fremskynde et valg som skulle finne sted i desember 2018 når man allerede har et behagelig flertall? Hvorfor skrive ut til nyvalg når det meste går bra i landet? Den japanske økonomien ekspanderer. Vekstraten i BNP er beregnet til 2,2 prosent for 2017, aksjekursene er stigende, landet har så godt som ingen arbeidsledighet, japanske konsern tjener penger.

Svaret er etter all sannsynlighet å finne i en kombinasjon av flere faktorer. For det første har det vært viktig for statsminister Abe å posisjonere seg foran valget av leder for LDP; et valg som skal avholdes i september 2018. Valgseieren nå, som var garantert på forhånd, gjør det imidlertid vanskeligere å utfordre Abe som øverste leder i partiet. Selv om hans lederskap har vært kritisert av motstandere med ambisjoner om å skyve ut og erstatte ham i 2018, skal det skje noe helt ekstraordinært før så skjer. Abe vil derfor trolig sikre seg sin tredje periode som leder av partiet, og kunne bli sittende frem til 2021.

Å oppløse Underhuset og utskrive nyvalg har med andre ord vært et smart trekk fra Abe, som med dette har mulighet til å bli den lengst sittende statsminister i Japans historie.

Les også

Etter fjorten år i Norge, er det ett norsk ord Nazuki aldri blir vant til

Å lede oppmerksomheten bort fra uheldige saker kan ha vært et annet motiv. Abe har måttet tåle kraftig kritikk fra flere hold, også innen eget parti. Ikke minst har mistanken om at han har hatt en finger med i spillet når en ultranasjonalistisk barnehagekjede har fått kjøpe statlig tomteland til en pris langt under markedspris, bidratt til dette.

Regjeringens godkjenning av oppretting av et veterinærinstitutt ved et universitet ledet av en av Abes mangeårige fortrolige venner, er en annen sak som har slått uheldig ut for Abe. Hvordan man kan argumentere for nødvendigheten av å opprette et slikt institutt for første gang på 52 år, når landbruksmyndighetenes statistikker viser at det allerede er overproduksjon av veterinærer samtidig som etterspørselen etter slik kompetanse generelt er synkende, er vanskelig å forstå.

Slagene som nok har svidd mest for Abe, og som har bidratt til å så tvil om hans lederevner, er knyttet til hans tidligere forsvarsminister Yuriko Koike. Først ble hun valgt til guvernør i Tokyo i juli 2016, som første kvinne i historien. Dette til tross for at hennes eget parti LDP ikke støttet hennes kandidatur, men stilte partiapparatet bak en annen kandidat. Ett år senere hadde Koikes nystartede regionale parti «Tomin First no Kai» (Tokyoitter først) nærmest utradert LDP fra Tokyos bystyre; ironisk nok i allianse med Komeito – LDPs partner i koalisjonsregjeringen.

Les også

74 år gammel «ninja» tatt etter innbruddsbølge i Japan

Mot en slik bakgrunn kan det ha vært fristende å spille på nasjonens frykt for trusselen fra Nord-Korea. Med Kim Jong Uns uttalelse om å «senke Japan i havet», missiler flygende over japansk territorium, alarmer som vekker sovende japanere med beskjed om å komme seg i skjul fortest mulig, går naturlig nok mange japanere på «tå hev». I forkant av valget anførte Abe behovet for et nytt mandat fra befolkningen, for å kunne «ta seg av» Nord-Korea, som vesentlig årsak til nyvalget.

I juli i år, i meningsmålinger utført like etter LDPs nevnte katastrofevalg i Tokyo, var partiet helt nede i 29,9 prosent støtte. Etter Nord-Koreas trussel om å sende missiler over Japan i retning Guam den 14. august, fulgt opp av virkelige missiler over den nordlige øyen Hokkaido den 29. august, viste meningsmålinger for september at støtten hadde økt til noe under femti prosent. At en slik oppadgående tendens har påvirket Abes avgjørelse om å skrive ut til nyvalg, er sannsynlig.

Tidspunktet har uten tvil også vært gunstig med hensyn til å kvele den fragmenterte opposisjonen mens den ennå var håndterlig. Det var knyttet forventninger til at nevnte Yuriko Koikes nylanserte parti (Partiet for håp, stiftet 25. september i år) ville kunne utfordre LDP i betydelig grad. Uten en klar og tydelig partiorganisasjon, klare mål og avklart lederskap, ble velgerne imidlertid utsatt for til dels motstridende budskap. Vinglete oppførsel fra Koike, som ikke klarte å bestemme seg for om hun ville stille som statsministerkandidat gitt et positivt valgresultat, bidro også til at valget ble en skuffelse for det unge partiet.

På jakt etter den siste geishaen – og jakten ga resultater

En annen gavepakke til Abe og LDP var at Demokratene, som tradisjonelt har vært LDPs motstander i en årrekke, valgte å oppløse partiet bare fire uker før valget. De stilte også sine kandidater fritt til å stille som kandidater for «Partiet for håp» eller som uavhengige. For partiet Rikkento, som umiddelbart vokste frem av ruinene av Demokratene, kom valget for tidlig til at de kunne utgjøre en trussel.

Dette bringer oss tilbake til starten. Selv om en endring av den såkalte pasifismeparagrafen i grunnloven har vært gjenstand for politisk debatt i lang tid og fremdeles «lurer» i bakgrunnen, er det trolig et sammenfall av andre faktorer som ligger bak bestemmelsen om å fremskynde valget.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg