Ingen tvil om hvor klyngen må ligge

Mange vil mene at det naturlige førstevalget for lokasjon er på Marineholmen. Det er riktig!

Debattinnlegg

Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 inkludert 10 millioner kroner til videre utredning av samlokalisering av Havforskningsinstituttet, NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning) og Fiskeridirektoratet i et nybygg i Bergen.

Mange vil mene at det naturlige førstevalget for lokasjon er på Marineholmen. Det gjør også vi.

Etter mange års vekst har miljøet her allerede naturlig utviklet seg til en marin klynge fordi de naturgitte forutsetninger, særlig nærheten til Universitetet i Bergen (UiB) og Bergen sentrum, er så til de grader på plass. Marineholmen er nærmest del av UiBs campus. Og med Bybanen er også Flesland kommet innen gangavstand.

Alt begynte ved at noen fremsynte personer i UiBs ledelse og i næringslivet i Bergen så at akkurat dette området var et godt sted for plassering av en marin forskningsinfrastruktur som basis i en forskningspark. Stortinget støttet planene og bevilget de nødvendige midler tidlig på 90-tallet.

Infrastrukturen inkluderer levering av ubehandlet ferskvann direkte fra Svartediket, stabilt havvann direkte fra Byfjordens dyp og tilhørende avanserte laboratoriefasiliteter for behandling av denne forskningsråvaren (vannet).

Den allmennyttige stiftelsen Industrilaboratoriet (ILAB) ble etablert på Marineholmen som en direkte konsekvens av Stortingets bevilgning og fikk ansvaret for å drifte hoveddelen av laboratoriene. I dag omfatter ILAB 22 våtlaboratorier med oppunder 250 fiskekar samt tørrlaboratorier for prøvetaking og vannanalyser. Driftsansvaret omfatter også tekniske anlegg for forsyning av sjøvann, forsyning av ferskvann, desinfeksjon av avløpsvann og produksjon av forsøksfisk.

Forskere og studenter kan her under vitenskapelige rammebetingelser gjøre sin forskning i omgivelser som kan simulere de fleste marine oppvekstmiljø som finnes på jordkloden.

Slik har det vært fra starten av. Dermed fikk den marine forskningen tidlig de aller beste rammebetingelser for å komme frem til ny viten. Det være seg i regi av private næringsaktører i akvakulturbransjen eller i regi av offentlige forskningsinstitusjoner, som begge er velkommen til å gjøre sin forskning hos ILAB.

Dersom man ønsker å bygge videre på denne kompetansen i utviklingen av Bergens marine klynge, er det ingen tvil om hvor klyngen – fortsatt – må ligge. Den tiltrekningskraft det samlede miljøet på Marineholmen har og har hatt på internasjonale forskere fra havbruksnæringen er stor. Slik er det gjerne med vellykkede klynger. Her har nemlig forskeren nærhet til alt som trengs av kompetanse, nettverk og tekniske fasiliteter.

Mange forskere tar bare heisen fra eget kontor eller laboratorium ned til ILABs og UiBs mer avanserte laboratorier på bakkeplan for å gjøre sine oppgaver der. Eller de går en kort spasertur dit fra et av nabobyggene. Eller de tar en tur innom en av kantinene. På veien treffer de hver dag mange andre forskere med samme interessefelt. Også forskere fra konkurrerende bedrifter og andre virksomheter. Og selvsagt også mange mastergrads- og doktorgradsstudenter.

Det var faktisk et mål fra Stortingets side at nettopp dette skulle skje. At også private næringsinteresser skulle ha tilgang på forskningsinfrastrukturen. Og indirekte at resultatene av den forskningen som blir utført på Marineholmen skulle skape ny vekst.

Med UiB som viktig samarbeidspartner har grunneier Marineholmen Forskningspark AS lykkes med sitt langsiktige arbeid med å utvikle Marineholmen til en marin klynge, nå bestående av 16 større bedrifter, 16 offentlige forskningsinstitusjoner og 7 ulike bransje-, inkubator- og formidlingsmiljøer - inkludert UiB og BI.

I Bergen teknologioverføring AS (BTO) sitt gründermiljø er det for tiden over 70 gründer- og oppstartsbedrifter, hvorav minst 20 av dem har et marint fokus. Her får de kompetanse, infrastruktur og kapital tilgjengelig. Og alle hjelper og lærer av hverandre! Dette er kanskje det mest spennende «huset» i Norge nå, med tanke på interaksjoner og marin nyskaping. Dette skjer i etasjene over og ved siden av VilVite. På Marineholmen. Akkurat nå.

Godt etablerte bedrifter og virksomheter strømmer også til Marineholmen fordi de ser fordelene av å være nær og samarbeide med alt som allerede er der. Marineholmen er så visst ikke «bare en husklynge», ref. enkelte skribenters uheldige formuleringer i det siste.

Her har miljøet for nettverksbygging, innovasjon, kompetanseutvikling, gründerskap, næringsutvikling og undervisning langsomt vokst på seg over en årrekke, og miljøet vokser fortsatt.

Dermed er Marineholmen også det best tenkelige for den samlokaliserte klyngen regjeringen nå vil etablere. Denne har nasjonal verdiskaping som formål, og da vil den forvaltningsrettede forskningen til HI og NIFES, samt forvalterne i Fiskeridirektoratet både utfylle godt, dra nytte av, og gi ny kraft både til UiBs marine utdanninger, de marine næringsklyngene, oppstartsbedriftene og laboratoriefasilitetene som allerede er på plass.