En langfinger til forskningsetikken

Det må være norgesrekord i uforsvarlighet.

Publisert: Publisert:

OLJEFORSKNING: Forskning som hindrer FNs togradersmål er uetisk, skriver Andreas Sjalg Unneland. Foto: ARKIVFOTO

Debattinnlegg

Andreas Sjalg Unneland
Leder for studentlaget Høyden SV og talsperson for Venstrealliansen UiB

Nylig var olje- og energiminister Tord Lien sammen med NTNU i Israel for å vurdere et norsk-israelsk samarbeid om oljeforskning. At et slikt samarbeid i det hele tatt vurderes, er mildt sagt forkastelig.

I 2014 ble det på initiativ fra bevegelsen Fossilfritt UiB drøftet i forskningens etikkomité for naturvitenskap og teknologi, om en samarbeidsavtale mellom Universitetet i Bergen (UiB) og Statoil var uetisk og om forskning for utvinning av petroleum var forskningsetisk forsvarlig. Komiteen konkluderte med at forskning som hindrer at FNs togradersmål oppfylles er uetisk. Med andre ord konkluderte komiteen med at forskning som forlenger fossilalderen, i stedet for å bidra til omstilling, er uetisk.

Israel ønsker kontroll over petroleumsressurser for å utvinne dem. Å inngå avtaler som bidrar til opprettelsen av nye oljenasjoner vil vanskelig kunne anses for å være etisk forsvarlig.

I de forskningsetiske retningslinjene for naturvitenskap og teknologi står det at forskning ikke må «være innrettet slik at den kommer i konflikt med demokratisk utvikling eller internasjonale konvensjoner som skal trygge fred». Israel har i over femti år drevet ulovlig okkupasjon av palestinske områder. Oljeområdene Israel ønsker å utvinne er kontroversielle og store deler befinner seg på ulovlig okkuperte områder.

Allerede i 2012 advarte Norad om utviklingen: «Israel kan steg for steg tømme reservoar som ligger under Vestbredden, uten at palestinerne får nyte godt av naturressursene». Å bidra til dette kommer i direkte konflikt med demokratisk utvikling og sikrer på ingen måte fred. Både internasjonale konvensjoner og Oslo-avtalen tilsier at Israel ikke kan drive utvinning av felles ressurser uten samtykke fra palestinerne.

Norske universiteter er politisk uavhengige og forskning skal være apolitisk. Men å avfeie etiske problemstillinger som politikk er feigt og undergraver hele funksjonen med etiske retningslinjer for forskningen. I et norskt perspektiv, som leder av giverlandsgruppen til Palestina og framforhandler av Oslo-avtalen, fremstår det ekstra kritikkverdig at vi så klart går inn og legitimerer ressursutnytting på okkupert område. Spesielt når vi ønsker å opptre som en mekler i den konfliktfylte situasjonen. En slik rollekonflikt er ikke holdbart at norske universiteter bidrar til.

Rektoratet ved NTNU valgte å møte reaksjonene med å frasi seg et etisk ansvar overfor sine samarbeidspartnere. Fadesen gikk lengre da Palestinakomiteen ønsket å stå på stand på NTNU for å opplyse studentene om samarbeidet. Dette nektet NTNU dem å gjøre. Først etter massivt press og oppmerksomhet fra studentmediene lot NTNU Palestinakomiteen stå på stand. Videre har Palestinakomiteen arrangert en debatt om denne kontroversielle saken og NTNU har avslått invitasjonen til å delta i debatten. NTNU har vært avvikende og lite konstruktiv i møte med innvendingene.

Dersom reisen skulle resultere i et samarbeid mellom NTNU og israelske oljeforskere, vil det være etisk uforsvarlig på flere nivåer. At en olje- og energiminister fra FrP, som nylig fikk pris av Norsk-Israelsk Handelskammer, mener det er en fornuftig avgjørelse, er ikke overraskende. Men at NTNU ikke engang ser problematikken, er ikke bare sjokkerende, det er som å vise fingeren til forskningsetikken.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg