Effekten av streng disiplin kan feiltolkes

En lærer som ser at eleven gjør det bedre etter å ha blitt kjeftet på, vil tolke det som at oppstrammeren virket. Det er ikke sikkert.

DISIPLIN: Jeg tror mange lærere sliter med disiplin, og fraværsgrensen har kanskje en symboleffekt en ikke skal kimse av, skriver Jan Ubøe. Scanpix

Debattinnlegg

Jan Ubøe
Professor i matematikk, NHH

Fraværstallene i videregående skole har fått mye oppmerksomhet i det siste. Selv om en økning i tilstedeværelsen på omkring én prosent neppe er avgjørende for norsk skole, syns jeg det er positivt at fraværstallene har gått ned. Utdanningsforbundet stiller seg positive, og de er vel de nærmeste til å kjenne problemene på kroppen. Jeg tror mange lærere sliter med disiplin, og tiltaket har kanskje en symboleffekt en ikke skal kimse av.

Effekten av streng disiplin kan lett feiltolkes. En lærer som kjefter på en elev etter at eleven har gjort det uvanlig dårlig, vil ofte oppleve at eleven gjør det bedre neste gang. Læreren vil gjerne tolke det som at oppstrammeren virket, men det er slett ikke sikkert. Grunnen er at vanlige resultater har det med å være mer vanlige enn uvanlige resultater. Hvis et resultat er uvanlig dårlig, vil det vanligvis følges av et vanlig resultat som jo er mye bedre. Om læreren i stedet forholder seg passiv, vil han eller hun også oppleve at eleven har fremgang. Effekten er så sterk at forbedring kan dominere selv når alvorspraten virker helt mot sin hensikt.

Les også

Fraværsgrensen er en frafallsfelle

Tilsvarende blir effekten av ros systematisk undervurdert. Når uvanlig gode resultater som oftest blir fulgt av mer ordinære, kan det skape en illusjon av at ros er noe vi bør holde oss unna. Skal vi undersøke effekten av ris eller ros, er det faktisk ganske vrient fordi vi må ta høyde for disse illusjonene. Ris har bare effekt hvis resultatene bedres mer enn ved å slappe av og gjøre ingen ting. Saken kan greit avgjøres ved hjelp av statistisk analyse, men siden jeg er redd detaljene vil å få leserne til å falle i dyp søvn, dropper jeg dem. Poenget er at vi noen ganger trenger litt statistisk innsikt for å kunne styre unna opplagte feil.

Lar folk seg lure av slike effekter? Det kan se slik ut. Under et foredrag på midten av 60-tellet ivret psykologen Daniel Kahnemann for belønning av gode resultater og at man ikke må straffe feil. Tilhørerne protesterte og mente all erfaring tilsa det motsatte. Replikken skulle få avgjørende betydning for Kahnemanns forskningskarriere. Sammen med Amos Tversky utviklet han en beslutningsteori som tok høyde for at mennesker i bestemte situasjoner systematisk prioriterer feil. Teorien har fått bredt gjennomslag, og den førte til at Kahneman i 2002 mottok Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg