Hvor blir det av tenkningen utenfor boksen?

Er vi tjent med et arbeidsliv der alle er ingeniører eller økonomer, og ingen har kunnskap utover sitt eget felt?

LIVET ETTER OLJEN: Når Norge må finne noe nytt å leve av etter oljen, blir det lettere å finne nye løsninger hvis det aksepteres at oljeingeniører ikke bare kan jobbe med olje, men at deres kunnskap også kan være verdifull i utviklingen av nye energiløsninger, skriver innsender. Her plattformer i opplag i Skipavika i Gulen. Eirik Brekke (arkiv)

Debattinnlegg

Helle Røtterud Gjertsen
Tverrfaglig student (fysikk og filosofi, litteraturvitenskap)

Det er dessverre blitt nærmest en klisjé blant studenter på humanistiske fag å svare slik på spørsmål om hva man skal bli: – Nei, jeg blir arbeidsledig, jeg.

For meg som student virker det som om arbeidsgivere ikke forstår seg på breddekunnskaper og tverrfaglighet. Selv vet jeg at jeg har lært enormt mye på humanistisk fakultet – både konkrete fakta og en logisk og akademisk måte å tenke på. Men hvor blir det av engasjementet blant arbeidsgivere og politikere for denne bredden?

Er vi virkelig tjent med et arbeidsliv der alle har spisskompetanse, der alle er ingeniører eller økonomer, men ingen har kunnskap utover sitt eget felt? Å skulle tenke «utenfor boksen» er et uttrykk jeg snart ikke orker å høre mer. Arbeidsgiverne som bruker uttrykket gir inntrykk av at de ser etter innovasjon og kreativitet. Likevel virker det ikke som om det å ha en bred kunnskapsbakgrunn gjør en mer aktuell som jobbsøker. Som om det ikke er viktig for samfunnet å ha et par ingeniører som skjønner hvorfor man skal bygge ting, eller økonomer som har historisk hukommelse tilbake til forrige økonomiske krasj. Eller eiendomsmeglere som husker tilbake til forrige boligkrakk.

Les også

Anne Lise Fimreite manglet 0,6 poeng for å komme inn på NHH. Det ble starten på et eventyr i akademia.

Det er en sterk vektlegging av tverrfaglighet og breddekunnskap gjennom hele grunnskolen og videregående i Norge. I løpet av 13 års skolegang er en gjennomsnittlig norsk elev innom omtrent 20 forskjellige fagområder. Men denne satsingen på bredde tar brått slutt idet man er ferdig med å studere, om den ikke gjør det allerede i løpet av studietiden. Det virker på meg som om arbeidsgivere hovedsakelig ser på universitetet som en yrkesutdannelse. Og da kun til ett bestemt yrke. Alle studier med en ubestemt yrkesendestasjon blir sett på som bortkastede og som veier inn i arbeidsledigheten. Når tverrfaglighet og bredde er så verdsatt tidligere i skoleløpet, er det for meg helt uforståelig at dette ikke gjenspeiler seg i arbeidslivet. Og det trenger ikke være sånn.

TVERRFAGLIG: Helle Røtterud Gjertsen har en grad i fysikk og filosofi fra England og en bachelor i litteraturvitenskap. Privat

I Storbritannia er situasjonen snudd på hodet. De siste årene på videregående fordyper elevene seg som regel i kun tre fag. De tre fagene studeres i dybden og fører til at mange britiske elever har lært mer i disse fagene enn elever som har gått videregående i Norge. Til gjengjeld har mine britiske venner med fordypning i språk omtrent ingen kunnskap om matematikk og realfag, og de som valgte realfag har knapt skrevet en stil de siste årene. Likevel verdsetter britiske universiteter og arbeidsliv tverrfagligheten som bare det. Tverrfaglige grader som fysikk og filosofi; politikk, økonomi og filosofi; politikk og språk osv. tilbys ved flere universiteter, og en universitetsgrad blir ansett som en god kvalifikasjon i seg selv. Det er ofte viktigere at man har jobbet godt og fått gode karakterer enn at man har valgt en bestemt studieretning.

Selv om det er det norske skolesystemet som har bygget opp tverrfaglig kunnskap gjennom 13 års skolegang, er det altså i det britiske arbeidslivet at tverrfagligheten verdsettes, mens det er i Norge den velges bort. Med en grad i fysikk og filosofi fra England blir jeg fortalt at jeg kan få jobb nærmest hvor som helst – i skolen, i bank, som bygningskonsulent. Her hjemme kommer det samme spørsmålet jeg fikk mens jeg studerte litteraturvitenskap i Bergen: «Hva blir du med en sånn grad, da? Skal du ta PPU etterpå og bli lærer?» Som om den tverrfaglige kunnskapen jeg har opparbeidet meg ikke har noen verdi for arbeidslivet, men kun er nyttig for meg fordi jeg da kan undervise i mange ulike fag.

BARE SPESIALISTER? Er vi virkelig tjent med et arbeidsliv der alle har spisskompetanse, men ingen har kunnskap utover sitt eget felt, spør innsender. Rune Sævig (arkiv)

Jeg er så utrolig lei av ideen om at en litteraturstudent kun kan jobbe med litteratur, at en ingeniør kun kan jobbe som ingeniør og at en humanist kun kan bli arbeidsledig fordi det ikke finnes nok relevante jobber. For hva er en relevant jobb? En relevant jobb trenger ikke og burde ikke være akkurat det man har utdannet seg innenfor. En relevant jobb er en jobb der man får brukt kunnskapen man har opparbeidet seg. For en litteraturstudent omfatter det analytisk tenkning, tekstlig og retorisk forståelse og historisk og politisk innsikt, like mye som litteraturhistoriske fakta.

Les også

«Å studere er å sippe fra kaffekoppen om morgenen, og sippe over livet om kvelden»

At skolen skal gi elevene en god plattform for å kunne delta i samfunnet og politikken, er ganske ukontroversielt. Det er en god ting at det i Norge ikke blir sett på som noen motsetning å lære å skrive godt, selv om man vil studere og jobbe med realfag. Og det er ganske lurt for en vanlig forbruker å kunne litt grunnleggende matematikk. På samme måte er tverrfaglighet også gunstig i et arbeidsliv som hele tiden må finne nye løsninger på nye problemer, som hele tiden skal omstille seg på grunn av endringer i samfunnet. Da er det lurt med ansatte som ikke bare er opplært i gårsdagens problemer, men som også kan se etter løsninger med nye øyne og i et litt annet perspektiv. Når Norge må finne noe nytt å leve av etter oljen, blir det lettere å finne nye løsninger hvis det aksepteres at oljeingeniører ikke bare kan jobbe med olje, men at deres kunnskap også kan være verdifull i utviklingen av nye energiløsninger.

I et land som verdsetter tverrfaglighet gjennom hele skoleløpet er det et vanvittig tap at all kunnskapen og potensialet kastes bort straks man nærmer seg arbeidslivet. Det er ikke bare et tap av mulig arbeidskraft – det er også tapte økonomiske muligheter når kreative, tverrfaglige løsninger ikke blir hørt fordi man kun ser etter arbeidskraft innenfor sin egen, lille boks.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg