Alternative fakta om cruiseturismen

Når BT tar cruisenæringens feilaktige påstander som fakta viser det at cruiselobbyen har fått innflytelse.

BRUKER LITE: Cruiseturister er den gruppen turister som legger minst penger igjen, og som i tillegg overrapporterer eget forbruk mest, skriver professor og forsker Svein Larsen. Odd E. Nerbø

Debattinnlegg

Svein Larsen
Professor, dr.philos, Institutt for samfunnspsykologi, UiB

BT har som vanlig om sommeren hatt flere saker om turister og deres gjøren og laden. Når det gjelder cruiseturister opplyser BT 15. og 18. juli i en «faktaboks» at cruiseturistenes forbruk er på 860 kroner per person per anløp.

Disse «fakta» kommer fra cruisenæringen selv, og er stikk i strid med vitenskapelige resultater rapportert i internasjonale fagtidsskrifter. Når BT på lederplass 4. juli mener at ryktet om at cruiseturistene «ikke legger igjen penger, er ufortjent» er det tydelig at alternative fakta er blitt til sannheter i redaksjonen i Vestlandets største avis.

Cruisenæringen selv hevder at de sitter på fasiten når det gjelder cruisepassasjerenes pengebruk, og henviser til upubliserte rapporter utført på oppdrag av dem selv.

Flere systematiske studier publisert i vitenskapelige tidsskrifter har vist at cruiseturister bruker minst av alle turister, kanskje så lite som 100 kroner dagen i gjennomsnitt. BTs artikkel 18. juli følger tre turister fra en cruisebåt under deres fem timer lange opphold i Bergen. Disse turistene er representative for cruiseturister når det gjelder forbruk i land; de bruker nesten ingen ting. De tre som følges i reportasjen har brukt til sammen 270 kroner (90 per person) under hele oppholdet; prisen for en tur-retur-billett til Fløyen.

Les også

Over en halv million cruiseturister i år

I flere artikler rapporterte vi data fra nærmere 10.000 turister. Turistene anga forbruket den dagen de ble intervjuet (utenom overnatting), og de anga hvordan pengene ble brukt.

Mens cruisenæringen insisterer på at cruiseturistene har et gjennomsnittlig forbruk på 860 kroner ved besøk i en havn, viste våre tall mye lavere forbruk. Vi er trygge på at vår metode, som er offentlig tilgjengelig for alle, er holdbar; man kan feste lit til våre funn. Cruiseturister er den gruppen turister som legger minst penger igjen, og som i tillegg overrapporterer eget forbruk mest.

Mer enn halvparten av cruiseturistene brukte mindre enn 200 kroner i land, mens bare fem prosent brukte mer enn 1000 kroner. Resultatene viser også at 66 prosent av cruiseturisten ikke bruker penger på kafé, 91 prosent hadde ikke vært på en bar/pub, 80 prosent brukte ikke penger på lokaltransport, 70 prosent brukte ingenting på shopping. Bare 1,5 prosent av cruiseturistene hadde betalt inngangspenger på museum – cruiseturister går ikke på museer som tar inngangspenger. Hvordan man kan få dette til å bli 860 kroner i snitt pr. passasjer er helt ubegripelig. En barnefamilie med to barn ville da bruke 3440 kroner på land ved hvert anløp – og det gjør i alle fall ikke de vi spurte. BTs tre cruiseturister brukte til sammen 270 kroner – de kjøpte ikke så mye som en kopp kaffe. Selv har jeg vært på omtrent 15 cruisereiser, og aldri har jeg snakket med en eneste person om bord som har hatt et slikt forbruk som cruisenæringen påstår er gjennomsnittsforbruket.

Vi har også studert om det er den lave tilgjengeligheten av varer og tjenester som gjør at cruiseturister bruker så lite penger. Dette ble påstått av daværende næringsminister Trond Giske i BT 29. mai 2013 da han sa at «… vi vet … at cruiseturister har planlagt å bruke mer penger enn de gjør, når de går i land. Årsaken er ofte at det ikke finnes noe å bruke pengene på».

Les også

Vil stramme inn regelverket for utslepp frå cruiseskipstrafikken

Våre analyser viser imidlertid at cruiseturister bruker like lite på dager butikkene er åpne (hverdager) som på dager butikkene er stengt (søndager og helligdager), i motsetning til andre turister som bruker betydelig mer på dager med åpne butikker. Hvordan Trond Giske visste det han påsto han visste, vites ikke, men det kan kanskje skyldes at han har fått dårlige råd basert på metodisk uholdbare konsulentrapporter.

Vi har også undersøkt om cruiseturister anbefaler Norge som feriedestinasjon til venner og kjente i større grad enn landbaserte turister. Dette ble påstått av direktør i Cruise Norway Sandra Diana Bratland i BT den 17. januar 2016. Hun hevdet videre at det ligger en betydelig markedsføringsverdi for Norge i cruiseturismen.

Våre resultater viser at turister som besøker vår region ønsker å komme tilbake til Bergen/Norge, men cruiseturister ønsker dette i betydelig mindre grad enn andre turister. Dessuten vil cruiseturistene helst komme tilbake som cruiseturister, ikke som landturister.

Når BT tar cruisenæringens feilaktige og upresise påstander som fakta reflekterer det at cruiselobbyen har maktet å nå gjennom med sine alternative fakta. Cruisenæringen har en sterk lobby. Likevel er det i det lange løp bare systematiske, upartiske og langvarige vitenskapelige studier som kan bringe gyldige svar på sentrale spørsmål om turister og turisme.

De viktige spørsmålene om økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft kan ikke overlates til interessentene selv. Det ville være som å gi tobakksindustriene enerett til å informere om tobakksrøykingens velsignelser. At industrien (tobakk eller cruise) ønsker en slik tilstand velkommen kan man jo ikke klandre dem for, men at medier ukritisk formidler alternative fakta som fremmer industriens interesser er svært uheldig.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg