Dataspill var redningen min

Noen ganger er dataspill en støtte for barn og unge når livet er vanskelig.

POSITIVT: Kris Leslie Munthe (bildet) har selv brukt spill som en flukt fra hverdagen gjennom hele livet. Privat

Kris Leslie Munthe
Skribent, Barnevakten

Jeg har spilt hele mitt liv. Kone, barn og fulltidsjobb hindrer ikke meg fra å ty til konsollen når det er anledning for det. Spill har vært viktig for meg både i gode og vonde dager. Jeg elsker grafikken, de sterke historiene, adrenalinet, mestringen, læringskurven og det sosiale.

Å kunne kommunisere med folk fra alle verdenskanter, for så å samarbeide om et felles mål i et onlinespill, det er stort.

I spill kan enhver, uansett bakgrunn og forutsetning, oppleve mestring og anerkjennelse. Spill fremhever dem som gjør det godt ved bruk av statistikk og resultatoversikter, og i noen spill vises videoer av dem som får til gode prestasjoner. Klart dette er verdt å vise frem. Bare man trener og prøver nok, så får man det til.

Les også

Foreldre, våkn opp – dette spiller barna dine!

Spill har også blitt mer anerkjent den siste tiden. Takk til Senter for IKT i utdanningen som har fokus på læringspotensialet. Fantastisk! Barnevakten har et lignende syn, ikke minst med fokus på gleden og meningen man opplever med spill.

Samtidig har det dukket opp begreper som «problemspiller» og «spillavhengig» innen helsesektoren, knyttet til personer som har et problematisk forhold til dataspill. Dette er velment for å hjelpe sårbare personer i en vanskelig situasjon, men intensjonen kan mistolkes.

For det første er det ikke alltid selve spillet som er problemet. Barneårene mine var sosiale og fine. Ungdomstiden derimot var tung og vanskelig. Skilsmisse i hjemmet, krangling mellom foreldre, mobbing på skolen og begrenset med venner. Jeg søkte mot spill for å finne ly i vanskene. Til tross for høyt timetall på aktiviteten, ble aldri spill et problem for meg. Det var livet som var vanskelig. Spillene var støtten min.

Så flyttet vi til et nytt sted der jeg ble helt isolert og uten nettverk. Her ble onlinespill viktig for min del. Her fant jeg venner og en som ble kompis også i det virkelige liv. På den måten hjalp spillene meg ut av sosial isolasjon.

Som voksen har jeg igjen et annet forhold til spill. Nå er det hobby og et hyggelig avbrekk fra dagens stress og mas. Når jeg ser tilbake på livet mitt, kunne jeg sikkert blitt karakterisert som en problemspiller da jeg var ung.

Ord som «avhengighet» plasserer dataspill i samme kategori som alkohol- eller pillemisbruk. Men i motsetning til det negative sprit og narkotika gir, så ga spill meg mot og mening i en vanskelig livssituasjon.

Les også

Når unge blir uvanlig tause

Skal man nå frem til barn og ungdom som har et «problematisk» forhold til dataspill, så hjelper det neppe å betegne den eneste positive redningsbøyen de har i livet, som et problem.

Spillet er bare toppen av isfjellet, og under det ligger mye annen problematikk. Det kan være mobbing, fravær av venner, familietrøbbel og andre vansker. Det er på disse områdene «redningsarbeidet» må gjøres.

Det er den ene siden av saken. Så må det påpekes at det også finnes mekanismer i spill som har en del uheldige bieffekter. For eksempel dette med pengebruk, at man kan kjøpe utstyr og merinnhold som fremmer prestasjoner eller uttrykk i spillet. Det krever også mye tid og engasjement å gjennomføre mange av disse rollespillene som har hundrevis av oppdrag og tusenvis av skatter man må finne.

Vi skal absolutt ta spilleproblemer hos unge på alvor der det er relevant. Men det er ikke mange som faktisk har spillproblemer. Ofte ligger problemet et annet sted. Spillingen kan være noe av det som hjelper en gjennom det.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg