Hvem blir vinnerne i en målstyrt skole?

Dersom norsk skole ikke snart endrer kurs, blir den uten oss som fremtidige lærere.

Skolehverdagen: Skal skolen og lærerne bare tenke på mål og resultater? Eller skal de sette elevenes behov og forutsetninger først? spør fem lærerstundenter ved HIB. Illustrasjonsfoto: Scanpix

  • Solveig Langvatn
  • Ingrid Wathne
  • Ingeborg Kråkås
  • Henrikke Grødem Reine
  • Helena Håkonsund

Som lærerstudenter mener vi at kjernen i lærerprofesjonaliteten er at læreren både stiller krav til elevene og støtter dem i læringsarbeidet. Men vi er kritiske til den retningen skolen beveger seg mot i dag. Vil lærerprofesjonaliteten bli svekket fordi skolen ønsker å oppnå best mulig resultater, og på den måten setter elevene til side?

Ved valg av studieretning hadde vi en tanke om hvilken rolle vi som lærere skulle fylle, men denne tanken har underveis i studiet endret seg. Vi setter spørsmålstegn ved om vi vil representere en skole som kun fokuserer på resultat og målstyring, der elevens behov havner i siste rekke.

Det er ingen tvil om at testing og kartlegging er nødvendig for å få grunnleggende kunnskap om elevenes ferdigheter. Dette er praksis som har vært til stede i skolen i flere år. Det er utviklingen i senere tid vi stiller oss kritisk til. Det blir i økende grad fokus på å teste elevenes kompetanse, noe som smitter over på deres psykiske press til å prestere. Elever opplever et kontinuerlig jag etter å prestere på skolen. En elev på 15 år fortalte til Aftenposten at dette jaget er noe som gjør henne helt utslitt. Er all testingen da verdt det?

Les også

Dette er respektløst, Røe Isaksen

I tillegg til det økende fokuset på testing i skolen, er det også bestemt at resultatene fra nasjonale prøver skal offentliggjøres. Hensikten med testing og kartlegging bør til enhver tid være elevenes beste, men hva har denne offentliggjøringen med elevens faglige utvikling å gjøre? Blir vi en bedre skole ved å sammenligne skoler?

Vi vil inn i en skole som setter elevenes behov og forutsetninger først. Hva skjer med tilpasset opplæring når det viktigste i skolen kun er å oppnå best resultater? Svake elever blir tatt ut av klassen når det kommer til nasjonale og internasjonale prøver, og dette skaper store skiller klassen. Vil disse nasjonale- og internasjonale testene gå på bekostning av elevers rett på tilpasset opplæring? Dersom skolen blir mer mål- og resultatstyrt, vil da lærerne bli så fokusert på målene skolen eller kommunen setter opp, eller på den lønnen de opparbeider seg av gode resultater, at elevenes beste blir glemt?

I opplæringsloven om tilpasset opplæring og tidlig innsats står det at «Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten» (Opplæringsloven, § 1–3).

For å oppnå best mulig resultat, kan det i dag se ut som at resultatene som skal oppnås, er viktigere enn å tilpasse lærestoffet til de evnene og forutsetningene elevene har. Tilpasset opplæring er lovpålagt for alle lærere, men blir det da lettere å se «mellom fingrene» når målet blir viktigere enn elevene?

Dette skaper skolevinnere og skoletapere allerede fra de første årene i grunnskolen. Hva vil skje med motivasjonen til elevene? Vi som fremtidige lærere skal fremme motivasjon og læring. Dette blir i så fall en langt mer krevende jobb når motivasjon i skolen kun blir knyttet opp mot resultater og prestasjoner.

Les også

Presset ødelegger meg

Forskning viser at det som motiverer elevene er konkrete tilbakemeldinger som hjelper dem videre i læringsprosessen. Disse tilbakemeldingene må i minst mulig grad bidra til å kategorisere elevene ut fra ulike kompetansenivå de er på, noe nasjonale prøver gjør. Prøvene gir enkeltelever kun tilbakemelding om hvilket mestringsnivå de ligger på sammenlignet med andre jevngamle elever.

Testsystemet kommer dermed i konflikt med det som motiverer elevene til å investere innsats i skolearbeidet. En tilbakemelding på at man ligger på det laveste mestringsnivået fører fort til en opplevelse av ikke å strekke til. På denne måten kan nasjonale prøver i verste fall bidra til et overdrevent fokus på målbare prestasjoner, og på denne måten flytte lærerens oppmerksomhet bort fra vurderingsformer tett integrert i læringsprosessen, og som fremmer motivasjon og læring (Læringsmiljøsenteret, 2013).

I hvor stor grad kan det som skjer på skolen måles? Kan vi oppdra de neste generasjonene gjennom å tro at resultatene forteller hva en er egnet for i livet? Vi tror at elever ved skoler som fokuserer på målstyringen vil miste motivasjonen. De vil drives gjennom skolen fordi de , ikke fordi de ønsker det eller føler de får noe ut av skolehverdagen. Elevene blir et produkt som skal prestere best mulig på det målbare. Men hva med andre elementære ferdigheter som ikke kan testes?

Utdanningsdirektoratets veileder om sosial kompetanse forteller at det er grunnleggende at elever «skal kunne forholde seg til og handle i en sosial virkelighet» (Utdanningsdirektoratet, u.å.c). Dette er en del av skolehverdagen som er vanskelig å måle, og det er kanskje enda vanskeligere å tolke resultatene riktig. Likevel er det en viktig del av skolehverdagen, da dette er elementært for trivselen i skolen. Trivsel henger sammen med læring. Vi mener derfor at det også er viktig å utvikle skolen på andre måter enn de målbare.

Vi mener at dagens skole har et ensidig fokus på mål og resultat. Selv om kartlegging er nødvendig, stiller vi oss kritiske til det økte fokuset testingen har fått. Vi frykter at barna som vokser opp i dagens skole, vil bli psykisk utslitt av det konstante jaget etter å prestere, og at de viktige sidene ved skolevirksomheten som ikke er målbare, vil gå tapt. Alt må ikke og kan ikke testes!

Les også

Må vi glemme lærerdrømmen vår?

Alle elever har ikke potensialet til å få toppkarakterer, og det er vel heller ikke målet med skolen? Kanskje vil lærerprofesjonaliteten svekkes av mål- og resultatstyring og dermed sette elevene i andre rekke, det vet vi ikke.

Til syvende og sist stiller vi som fremtidens lærere oss kritiske til at skolen er i ferd med å skape elever som bare pugger pensum, som verken kan reflektere, drøfte eller tenke selv. Dette er elementære egenskaper som elevene skal tilegne seg for å kunne ta del i samfunnslivet som selvstendige samfunnsborgere. Slik vi ser det er det ikke dette målet skolen er på vei mot, og dersom den snart ikke endrer kurs blir den uten oss som fremtidige lærere!

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg