La seljen stå!

Det vakreste er ikke alltid det smarteste.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Vi er midt inne i naturkrisen, og det er viktig at vi alle sammen tar små og store grep. Ett av disse grepene kan være noe så enkelt som å la være å hogge ned seljen.

Hvert år på disse tider observerer jeg noe som forundrer meg. Jeg jobber som botaniker og har god peiling på naturen, og når våren nærmer seg, ser jeg ofte at krattskogen tynnes.

Dette forstår jeg godt – det er for at utvalgte trær skal vokse seg store. I denne krattskogen vokser det som regel både hassel, rogn, hegg, selje og bjørk. Men hvorfor er det alltid bjørken som står igjen etter tynningen?

Er det fordi bjørk gir bedre ved enn de andre trærne? Ifølge Nibio er ikke bjørken i noen særklasse der, både hassel og rogn har høyere brennverdi, så det kan det ikke være.

Kan det være at det skal bli til byggematerialer? Igjen er det Nibio som gir meg svaret: Nei, bjørk brukes ikke mye i Norge som byggemateriale. Da står jeg igjen med at vi lar bjørken stå fordi det er et pent tre, og det er det jo, men har vi råd til å være forfengelige på naturens vegne?

Grunnen til at dette forundrer meg, er at vi som kjent har et par store utfordringer i verden: klimakrisen og naturkrisen. Disse henger riktignok ofte sammen, og naturkrisen med tap av arter i det tempoet vi ser nå, er nok til å skremme meg.

Rundt om i hele verden dør insekter. Vi vet ikke helt hvorfor, men har en rekke teorier om hva som skjer. Det viktige er at en art som skal leve, får mat og har et sted å bo. Insektene finner ofte maten i blomster.

Blomstene gir insektene mat som takk for at de pollinerer dem. Så hva skjer da hvis vi fjerner blomstene – jo, da får ikke insektene mat. Insektene og blomstene er derfor gjensidig avhengige av hverandre. Men hva bryr det egentlig oss? Hvis begge disse forsvinner?

Det som er tingen, er at alt i naturen henger sammen. Et insekt får ikke nok mat av én planteart, men trenger ofte flere ulike planter gjennom livet sitt. For eksempel kan et insekt spise selje i begynnelsen av sesongen, eple litt senere, og så løvetann. Og ganske mange av disse insektspollinerte plantene trenger vi også. Epler, for eksempel, får vi bare hvis de er blitt pollinert. Og plommer, pærer, moreller, og så videre.

Veldig mange grønnsaker trenger også å bli pollinert av et insekt. Og sånn kan jeg fortsette. Men hvis ikke insektene får mat tidlig på våren, overlever de ikke til eplene dine skal pollineres. Og da blir det mindre mat på oss.

En kollega fra Wales, Natasha De Vere, og hennes samarbeidspartnere studerte hvilken mat honningbier i deres område spiste i april og mai. De fant at hele 50 prosent av maten til biene kom fra selje i april måned, og 18 prosent kom fra hegg. I mai, derimot, kom mesteparten av maten fra epletrær, mispel og hagtorn (38 prosent), i tillegg til lønnetrær (17 prosent).

De fant også at når de dyrket hageplanter som var solgt som pollinatorvennlige på hagesenteret, var det en veldig liten andel av disse insektene fikk mat fra. Biene valgte heller den ville naturen utenfor Wales botaniske hage.

Så tilbake til tynningen av krattskogen om våren. Nå som vi vet hvor mye seljen betyr for insektene (og oss), burde vi heller la spesielt seljen, men også heggen og rognen stå, og heller tatt vekk de trærne som ikke har insektpollinering (bjørk, hassel).

Da ville vi gjort insektene (og oss) en stor tjeneste. Det er ikke alltid det vakreste er det smarteste.