En tid for alt

Vår tid preges av skyttergraver. La idretten være et ingenmannsland der vi alle kan møtes.

Fotball handler om følelser, som ekstase. Her illustrert ved den kroatiske målscoreren Bruno Petkovic (uten trøye) etter utligningen mot Brasil i VMs kvartfinale.
  • Jarle Mong
    Norheimsund
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Marie Alnes gir meg den forsmedelige æren av å ha levert årets tristeste innlegg i BT. Det blir ikke bedre av at vi befinner oss i desember. Av Alnes sine påstander bet jeg meg spesielt merke i en som jeg vil kommentere.

Alnes sier at: Fotball er politikk, sport er politikk, livet er politikk. Om Alnes vil lese om mer hvordan det blir om livet reduseres til politikk, bør hun lese romanen «1984» av George Orwell. Politikk er viktig, men livet har heldigvis mye mer å by på, ingen ønsker en realisering av Orwells dystopiske verden.

Fotball er heldigvis mer kunst enn politikk. Fotball handler om følelser, smerte, fortvilelse og begeistring. Fotball handler om ekstase. I øyeblikket glemmer man tid og sted.

Uten blygsel kaster man seg rundt halsen på helt fremmede mennesker når ballen suser i krysset på overtid – uavhengig av hvilket politisk ståsted han på setet ved siden måtte inneha. Der og da gleder vi oss sammen, forskjellene viskes ut, det magiske øyeblikket forener oss. Fotballen blir kalt «the beautiful game» av en grunn.

«Et av årets tristeste innlegg», skrev Marie Alnes om «Vestens regnbue er ikke for alle» av Jarle Mong. Hun bør lese Orwell, svarer han.

Om fotballen hadde blitt redusert til politikk, ville fotballtribunene vært glisne. Fotballen og idretten er på mange måter siste skanse i en verden der stadig mer skal innlemmes i det politiske.

En av grunnene til at idretten har sluppet unna, tror jeg har å gjøre med idrettens egenart. Prestasjon og kompetanse er fortsatt det viktigste kriteriet.

Ingen vil i fullt alvor si at 30 prosent av managerne i Premier League må være kvinner. Om du er heterofil, homofil, hvit eller svart, det er de beste som spiller. Her kvoteres ingen inn.

«Folk flest vil ikke ha politikk hele døgnet», skriver Jarle Mong.

Seertallene for Oscar-utdelingen var rekordlave i 2021. Hvem orker en hel kveld med moralisme fra scenen, hvor man forsøker å overgå hverandre i godhetsposering.

Folk flest vil ikke ha politikk hele døgnet. Når folk går på fotballkamp, vil de se fotball og ikke diskutere eller ta stilling til.

Det er nettopp derfor Fifa har et reglement som forhindrer at fotballen politiseres, som store deler av den øvrige populærkulturen. Norges Fotballforbund er helt på linje med Fifa.

I forbundets spilleregler for topp og breddefotball står det tydelig at «Spillernes utstyr og bekledning må ikke ha politiske, religiøse eller personlige slagord, uttalelser eller bilder. For overtredelse av dette vil spilleren og/eller laget bli ilagt sanksjon av kampens myndighet.»

Da Manchester Citys manager Pep Guardiola hadde en liten gul sløyfe som symboliserer et selvstendig Catalonia diskret på jakken sin under en kamp i 2018, reagerte FA (The Football Association) strengt som de pleier.

Guardiolas politiske markering var langt mer diskret enn den kampanjen England og de seks andre vesteuropeiske nasjonene hadde planlagt. Det er ironisk at FA nå reagerer med harnisk når Fifa handler på samme måte.

Alnes er glad i historie. Den europeiske idretten stammer fra Hellas. Under de olympiske lekene skulle politikk legges til side. Gjennom hele lekene hersket det fred og fordragelighet mellom de greske bystater. Konflikter og uenigheter ble satt på vent, nå samlet spartanere, athenere og korintere seg for å feire og glede seg over store idrettsprestasjoner.

Da Pierre de Coubertin gjeninnførte de moderne olympiske leker i 1894, var nettopp dette en grunntanke. I en tid med økende nasjonalisme i Europa trengte man å samle seg om noe. Da man i 1896, etter over to tusen år, igjen tente den olympiske ild, var håpet at idretten kunne forene et splittet Europa, om ikke annet for en liten stund.

Er det blitt for mye politikk i idretten?

En av mine favoritthistorier utspant seg i ingenmannsland på julaften i 1914 under 1. verdenskrig. Britiske, franske og tyske soldater lot politikk være politikk og forlot skyttergravene. Midt i ingenmannsland utvekslet de gaver og sang julesanger. Ifølge noen beretninger spilte soldatene også fotball. Historien sier litt om fotballens potensial.

Vår tid preges igjen av skyttergraver både på den ene og den andre måten. Fotballen og idretten kan være et ingenmannsland der vi kan møtes, men da kan man ikke komme drassende med politiske slagord, symboler og fordømmelser av den andre.

La oss oppføre oss som anstendige mennesker og vise hverandre ekte toleranse, om ikke annet så på fotballkamp. Også vi moderne mennesker i Vesten trenger en pause fra klima, abort, valg i USA, regnbuer, skatt, strømpriser og vindmøller for en stakket stund.

Politikk er viktig, men la oss som grekerne ta diskusjonene i folkeforsamlingen og på torget eller kafeen, for den del. Det er som kjent en tid for alt, sier den kloke kong Salomo.

Publisert:

Premier League

SVUTMP
1Arsenal19162145162950
2Manchester City20143353203345
3Newcastle United20109133112239
4Manchester United2012353225739
5Tottenham Hotspur2111374031936
  • Champions League
  • Europaliga
  • Nedrykk