Idrettsglede med bismak

DEBATT: Ølserveringen på Brann-kamper handler verken om overformynderi eller følelser.

UFORSTÅELIG: Idrett, trening og mosjon er blant de viktigste folkehelsetiltakene vi har. Vi finner vi det uforståelig at det skal være en så opplagt kobling mellom idrett og et produkt som kan knyttes til over 60 sykdommer, skriver Åsmund Kleivenes.

Tor Erik Schrøder / Scanpix
  • Åsmund Kleivenes
    Prosjektleder, Idrett Uten Alkohol

I et innlegg i BT 30. mars forteller Generalsekretær i Av-og-til, Randi Hagen Eriksrud, historien om «Andreas». Han er 14, og et av Norges ca. 90.000 barn som har en eller to foreldre som drikker for mye. Fotballkampens 90 minutter er hans trygge sone, hvor han og faren kan være sammen om en felles interesse.

I likhet med Idrett Uten Alkohol, oppfordrer Hagen Eriksrud til alkoholfrie tribuner – en oppfordring som ikke overraskende blir stemplet som overformynderi i kommentarfeltet. 7. april avviser Fredrik Jomark fra Liberalistene Bergen Hagen Eriksruds argumenter som «følelsesbaserte».

Les også

Les innlegget til Randi Hagen Eriksrud: «90 trygge minutter»

Les også

Les innlegget til Fredrik Jomark: «La Brann servere alkohol på flere tribuner!»

Dette handler imidlertid verken om overformynderi eller følelser. Det handler om å skape et åpent og inkluderende samfunn med noen definerte soner hvor alle kan føle seg trygge og velkomne.

Idretten bør være en slik sone. Her møtes mennesker i alle aldre og fra alle kulturer. Til felles har de at de ønsker å drive med, eller underholdes av, idrett. Blant dem finner vi mange som enten ikke kan, vil eller bør eksponeres for alkohol. Dette kan skyldes alder, tilhørighet til kultur, tro eller livssyn, vonde erfaringer, et eksisterende eller gryende alkoholproblem, eller at man rett og slett vil nyte idretten i fred uten å forstyrres av andres rus.

Disse skal det også være plass til i idretten, og det skal ikke ligge på dem å måtte inngå et kompromiss.

Åsmund Kleivenes

Linda Hagewick

Norges idrettsforbunds visjon er «idrettsglede for alle», og organisasjonen vil at «all idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet.»

Idrett, trening og mosjon er blant de viktigste folkehelsetiltakene vi har, og vi finner vi det uforståelig at det skal være en så opplagt kobling mellom idrett og et produkt som kan knyttes til over 60 sykdommer. De fleste vet nå at alkohol ikke på noen måte er helsefremmende, og om noen må ekskluderes fra idretten fordi andre skal få nyte ølen sin, må vi også stryke «alle» og «fellesskap» fra forbundets visjon. Da står vi igjen med en idrettsglede med bismak.

Som Jomark selv er inne på, er samfunnet og kulturen vår full av arenaer og situasjoner hvor alkohol ses på som en forutsetning for en vellykket opplevelse: standup, teater, konserter, bursdager, fredagspils, bryllup, sydenturer og boligkjøp. Det mangler ikke på anledninger for å drikke alkohol.

Idretten som kulturuttrykk – i motsetning til for eksempel film, teater og musikk – kjenner ikke noen aldersgrenser, derfor utpeker den seg tydelig som en arena som bør være alkoholfri.

Det norske kulturlivet er i stor grad finansiert av alkoholsalg, noe som altfor ofte går på bekostning av publkummere som ønsker å nyte en konsert uten å forstyrres av rusrelatert støy eller annen uønsket oppmerksomhet. Det skal ikke mange vinglassene til før praten sitter litt for løst, uansett hvor lavmælt det musikalske uttrykket måtte være.

Det skal heller ikke mange halvliterne til før en voksens adferdsendring blir merkbar for et barn. Hvorfor skal dette være noe man bare må finne seg i? Hvorfor kan ikke en fotballsupporter holde ut 90 minutter uten alkohol, slik en edru musikkinteressert må holde ut 90 minutter med skravling? Eller slik et barn må holde ut 90 minutter i omgivelser som oppleves som utrygge?

Vi mener at idretten skal være en anledning til ikke å drikke eller eksponeres for alkohol. En anledning hvor supporteren med tilløp til problemer klarer å holde seg på matta.

Hvor det unge talentet lærer at alkohol forstyrrer treningseffekten, forsinker restitusjonen og øker skaderisikoen. Hvor 10-åringen på cup er 100 prosent sikker på at ingen av de voksne endrer adferd i løpet av helga, og at alle til enhver tid kan trå støttende til om noe skulle skje. Hvor «Andreas» på 14 år kan få sine 90 gode minutter sammen med pappaen sin.

Først da får vi idrettsglede for alle.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg