Bompenger for livet

Vi tok det bare for gitt. Det var dagens lille cruise.

DYRT: I «storbyene» skriker folk høylytt over bompenger. På øyene har folk betalt en lignende avgift i alle år, ifølge Nils Krister Larsen. Marita Aarekol (arkiv)

Debattinnlegg

Nils Krister Larsen
Minde, Bergen

I 20 år betalte jeg for bil og for hvert enkelt av barna; hver gang jeg skulle med ferge til eller fra øyen. Det var bare en strekning jeg måtte passere flere ganger daglig for å komme meg dit jeg skulle. Utgiftene var betydelige. Der fantes ikke noen alternativer, og der fantes ikke tanke for protest.

Fergen var veien vår til dit vi måtte. I noen land er ferger nettopp det, en del av veien, og de er gratis. Hvorfor skulle de ikke være det? Menneskene som bor på øyer, betaler også skatt.

Nils Krister Larsen Privat

Huset mitt, på denne øyen, er ved salg bortimot verdiløst. Potensielle kjøpere vil ikke ha ekstrautgiftene og bryet med å ta fergen (som går hver halvtime). Barna mine, som vokste opp på øyen, fikk en god og trygg barndom. Slike perfekte små samfunn raseres i rasende fart.

Jeg tenkte aldri over alle utgiftene med fergen. Det var bare noe vi tok for gitt. Det var dagens lille cruise. Og kanskje traff vi noen vi kunne dele en kaffe med.

I «storbyene» skriker folk høylytt over bompenger. Samtidig er verdiforhøyelsen på deres eiendommer lik forringelsen av eiendommene på «øyene». Det hoper seg opp rundt omkring i tettstedene, og våre små idyller taper verdi og mening. Drømmen tilhører kineserne: De vet hva friskt vann og ren luft er verdt.

Snart blir eiendommen verdsatt, og jeg får betjent min gjeld. Gjelden ble til i et forsøk på å opprettholde noe som var verdifullt. Kanskje skjønner vi en dag hva vi har tapt, men da er det for seint.