Må vi slutte å dra på helgeturer?

DEBATT: Selv om jeg er en gammel mann, har også jeg lyst til å leve litt.

FLYSKAM: Hva hjelper det i den store sammenhengen, spør Leif Rune Hausvik. NTB scanpix

  • Leif Rune Hausvik
    pensjonist

Klimakrisen er over oss. Jeg må godta det, kan jo ikke annet. Men jeg blir så motløs!

Nå sist da jeg leste prof. em. Gunnar Kvåles innlegg i BT sist tirsdag. «Vi må erklære klimakrise», hevder han. Ja, jeg trodde ærlig talt denne krisen var erklært for lenge siden. Men hva skal vi gjøre med den?

Sikkert et dumt spørsmål, når jeg ser hvor mange fortvilte, for ikke å si desperate tiltak som settes i verk over hele verden.

Ser jeg ikke alt dette? Jo, men jeg lurer på om det hjelper. Det er det åpenbart flere som gjør. Jeg får vondt av den fortvilte tenåringen Greta Thunberg, som har satt i gang et omfattende ungdomsopprør mot de voksnes tafatthet i klimaspørsmålet.

Men hva så? Det er tilsynelatende lett for ungdommen å finne en syndebukk: De voksne. Det er de som må gjøre noe. For eksempel slutte å lete etter mer olje.

Hvis det bare var så enkelt, tenker jeg i mitt forholdsvis stille sinn. Utfordringen er jo så enorm!

Les også

Her får BT-sjefen vite om CO₂-utsleppet sitt: – Folk som meg burde blitt piska

Norge er et ørlite land med rundt fem millioner innbyggere. Et land som åpenbart ser klimakrisen tydelig. Men vi er en oljenasjon, og jeg har skjønt at vi helst ikke burde ha vært det. Aller helst burde vi ha stengt ned oljeproduksjonen med en gang.

Når jeg hører de mest ihuga klimaaktivistene, får jeg følelsen av at ingenting kan gå fort nok. Togradersmålet framfor alt. Selv om vi må slutte å leve.

Til tross for at jeg er en gammel mann, har jeg faktisk lyst til å leve litt videre. Men kan dette virkelig være mitt personlige ansvar? Jeg har flyskam jeg og, men men er det nok?

Leif Rune Hausvik. Pensjonist, Laksevåg

Kanskje det er flere som spør seg: Må vi selge leiligheten vår ved Middelhavet for å bli kvitt skammen? Må vi slutte å dra på helgeturer med den dieseldrevne båten? Jeg holder egentlig pusten mens jeg venter på at myndighetene skal forby båtlivet langs kysten. Jeg har kjøpt elbil, men tror ikke det hjelper så mye. Bortsett fra i Bergen.

Hva skal vi gjøre? Det er altfor mange som roper altfor høyt om klimakrisen, uten at de peker på konkrete tiltak vi kan tro på. Krisen er global og strukturell, og jeg tror egentlig verdens ledere gjør det de makter å gjøre.

Det kan godt hende at kapitalismen har skylden for alt sammen, men hva er alternativet?

I Norge kjører vi elbiler og reiser kollektivt. Vi elektrifiserer fergene. Vi sorterer søppel for å harde livet. Rydder plast langs strendene. Vi forsøker å redusere klimaavtrykk per innbygger. Det kan vi i alle fall prøve å redusere, selv om det er marginalt. Men jeg tror ikke det er mange andre som bryr seg om oss.

Les også

Reiselivsjournalist: – Gløym flyskam. Ta ansvar!

Egentlig er det noe heroisk over oss nordmenn og vår innsats for miljøet. Vi gjør alt vi kan. Likevel får vi altså høre at vi lytte til ungdommen og handle nå.

Slutte å fly, slutte å kjøre bil, begynne å sykle og be politikerne om å stanse oljeindustrien. Bo tett og bynært med adgang til kollektivtransport.

Er det noen av klimaaktivistene som virkelig tenker over konsekvensene av alt dette? Hvor mange arbeidsplasser vil gå tapt? Vil det ikke bli nød og sosialt opprør over hele verden? Kan alle som arbeider i for eksempel oljerelatert virksomhet finne nytt arbeid over natten?

Er folk virkelig villige til å flytte fra eneboligene sine for å bli urbane og miljøvennlige?

Lar endringene seg gjennomføre i det omfang og tempo som klimaaktivistene ønsker? Hvis ikke, kan vi ikke i det minste få være litt i fred for maset? De fleste av oss her i landet gjør alt vi får beskjed om. Så vær så snill ikke å gi oss enda mer dårlig samvittighet.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg