Ungdommer uten vitnemål kan bli kastet ut av Norge

Vi må ikke lage uholdbare situasjoner for våre medborgere.

LIKEBEHANDLING: Skoleelever som kan dokumentere like høy kompetanse i norsk og samfunnskunnskap som deltakere i introduksjonsprogrammet, bør behandles likt som dem, skriver innsenderne. Jan M. Lillebø (illustrasjonsfoto)

Debattinnlegg

  • Ann-Kristin Molde
  • Kristin Fagerheim
  • Andrianne Skjold

Siden 1. januar 2017 har alle over 16 år som søker permanent opphold eller statsborgerskap i Norge, måttet dokumentere språkferdigheter i norsk og bestått prøve i samfunnskunnskap.

Kravet er innført av norske myndigheter for å sikre at mennesker som bor i Norge, behersker norsk.

Men det gjør det også vanskelig for skoleelever i grunnskolen og videregående å få innvilget permanent opphold.

Mange mener at dette er et rimelig krav som sikrer god integrering. Andre mener det bryger med grunnleggende demokratiske prinsipper.

Til nå har debatten dreid seg om konsenvenser for voksne innvandrere. Kravene er egentlig utformet for dem.

Men det har også fått alvorlige følger for elever i utdanning. De får nå avslag på søknader om permanent opphold, som fører til usikkerhet og frykt.

Vi mener dette bryter med bestemmelsene i FNs barnekonvensjon.

Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, også i domstoler og det offentlige.

Én av mange ungdommer som har fått avslag på sin søknad om permanent opphold, er Zedan.

Han er 17 år og kommer fra Syria. Han kom til Norge som overføringsflyktning sammen med mor, far og tre eldre brødre i 2015.

Zedan begynte først i en innføringsklasse, der han fikk grunnleggende norskopplæring, før han fortsatte i en vanlig klasse på ungdomstrinnet.

Våren 2018 gikk Zedan ut av ungdomsskolen med et vitnemål som dokumenterte kunnskaper og ferdigheter i norsk og andre fag.

Han går i dag på videregående skole og utdanner seg til å bli sveiser. Norge får etterspurt arbeidskraft, og Zedan blir den første i sin familie som fullfører utdanning i Norge.

Zedans foreldre og brødre er fremdeles deltakere i introduksjonsprogrammet og har fått innvilget permanent opphold.

17-åringen har fått opplæring og vurdering etter opplæringsloven, men denne vurderingen godkjennes ikke som gyldig dokumentasjon i søknad om permanent opphold.

Zedan har derfor ikke fått permanent opphold i Norge.

Mange ungdommer som skal søke om opphold, opplever å bli avvist hos politiet. Grunn: De har ikke fått karakter i norsk i vitnemålet fra grunnskolen - som er et krav for å få opphold.

Problemet er at denne elevgruppen ikke mottar opplæring i det ordinære norskfaget.

Norskfaget er et akademisk tungt fag. Etter tiende klasse skal elevene kunne lese norske og europeiske tekster helt fra middelalderen til romantikken. De skal og kunne gjengi innholdet, og jobbe med tekster på svensk og dansk.

Før nyankomne elever kan gjøre dette, må de få grunnleggende norskopplæring.

Kommunen og fylkeskommunen der Zedan bor, har derfor valgt å gi tilrettelagt norsk for språklige minoriteter - en rettighet som er regulert i opplæringsloven.

Læreplan i grunnleggende norsk er en forskrift til opplæringsloven som er juridisk likestilt med forskriften til introduksjonsloven. Læreplanen er en overgangsplan, og elever i grunnskolen og videregående skole som følger denne læreplanen, blir derfor ikke vurdert med karakter i faget. I stedet vurderes elevenes ulike språklige ferdigheter etter tre nivå.

Selv om elever kan dokumentere et språknivå på samme eller høyere nivå enn det som kreves av voksne i introduksjonsprogrammet, godkjennes ikke denne vurderingen.

Problemet, slik vi ser det, er at denne forskriften er satt over opplæringsloven, som regulerer elevenes rett til grunnleggende norsk. En lov har høyere juridisk status enn en forskrift. Dermed
er dette ikke gyldig. Like fullt er det slik det praktiseres.

Opplæringen i grunnleggende norsk er tilpasset elevenes behov for kompetanse for videre skolegang og arbeidsliv. Vurderingen av deres kompetanse i norsk gjøres på bakgrunn av opplæringen de har fått. Det er ikke et alternativ å vurdere skoleelevers kompetanse ved hjelp av norskprøver som er utviklet for voksne etter andre opplæringsløp.

Denne praksisen har ført til at Zedan og hans medelever har fått avslag på sine søknader om permanent opphold i Norge, på tross av at de reelt har gode nok ferdigheter i norsk og samfunnskunnskap.

I skrivende stund er den nye læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter ute til høring. Vi ønsker at Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter med sin vurderingsform likestilles med forskriften til introduksjonsloven.

Skoleelever som kan dokumentere like høy kompetanse i norsk og samfunnskunnskap som deltakere i introduksjonsprogrammet, bør behandles likt som dem og få innvilget permanent opphold og statsborgerskap i Norge.

I fremtidens samfunn har vi behov for å kunne ta i bruk alle våre menneskelige ressurser, ikke lage uholdbare situasjoner for våre medborgere!

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg