Pølsevev om monarkiet

DEBATT: Bergens Tidende har på lederplass fått det travelt med å fortelle sine lesere at avisen ønsker å avskaffe kongedømmet.

KONGEHUS: BT tar feil om kongehuset, mener tidligere BT-medarbeider Olav Garvik. NTB scanpix (Arkiv)

  • Olav Garvik
    Møllendal

Det ble kraftig understreket i en lederartikkel 30. januar i år, og 23. mai lød igjen kravet: «På tide med republikk».

Det er en ærlig sak å stille seg kritisk til monarkiet, men jeg registrerer likevel at enkelte må ha fått kaffen i vrangstrupen da de oppdaget at Bergens Tidende vil kaste vår eldgamle styreform på båten.

Tidligere Meland-ordfører Solbjørg Åmdal Sandvik (BT 29. mai) har nok følge av flere lesere når hun uttrykker skuffelse og forundring.

I den sistnevnte lederartikkelen i BT heter det bombastisk at «BT har vore mot monarkiet i over 100 år».

Jeg gadd vite hvor skribenten har hentet det fra?

Med min bakgrunn som lederskribent og politisk journalist i Bergens Tidende gjennom en stor del av etterkrigstiden tør jeg påstå at dette er pølsevev.

Les også

Les BT-lederen som innsenderen reagerer på: «På tide med republikk»

Det rokker ikke ved min uærbødige påstand at BT ved enkelte anledninger de siste ti-femten årene har luftet tanken om å skaffe landet en president.

Det er korrekt at avisen argumenterte for republikk foran folkeavstemningen i 1905, da cirka 69 000 nordmenn viste tilsvarende standpunkt.

Men den store majoriteten – cirka 260.000 – ønsket monarki.

Det var klarsignal godt nok for prins Carl av Danmark til å ta imot kronen i Norge.

Sjefredaktør Finn Bøgh Henrikssen så aldri noe behov seinere i sin lange redaktørtid for å mane til omkamp om landets styreform.

Etter nederlaget skrev han bl.a. følgende: «Vi slagne republikanere senker våre kårder: Leve Norges konge! Leve Norges dronning!»

I 1905 sto nasjonen ved et veiskille. Folket var simpelthen nødt til å velge mellom kongedømme og republikk. Et slikt valg har aldri seinere vært påkrevd.

BTs standpunkt for 114 år siden har på ingen måte vært retningsgivende, eller bindende, for seinere sjefredaktører. Tvert imot.

Kong Haakons modige «nei» til den tyske okkupasjonsmakten i 1940 styrket monarkiets stilling, også i de lederartikler sjefredaktør Håkon Torsvik førte i pennen i tidlige etterkrigsår.

Les også

Leser kritiserer BT-leder: «Manglar takt og tone»

Det samme gjaldt i de lange redaktørperiodene med Ingemund Fænn, Kjartan Rødland og Einar Eriksen ved roret.

Etter at jeg selv tok plass som lederskribent fra 1969 har avisen aldri sett noe behov for å avskaffe monarkiet – ikke før i de seinere år.

Som første norske avis startet Bergens Tidende i stortingsvalgkampen i 2009 med «Faktasjekk».

På imponerende vis greide avisen å avdekke atskillig juks og fanteri fra politikernes side.

Ordningen med «faktasjekk» har stadig mye for seg, ikke bare når politikere skal holdes under oppsikt.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg