Litt for gode venner

Det kan virke som Forskningsrådet ikke har gjort nok for å sikre den vitenskapelige integriteten.

Debattinnlegg

Denne artikkelen er over fire år gammel

Forskningsrådet og Niva går hardt ut mot BTs avsløringer i Nykos-saken. Jeg mener det fremdeles er mange spørsmål som må besvares.

Niva har hatt mange og store oppdrag for industripartnerne i Nykos, blant annet Sydvaranger Gruve AS og Nordic Mining AS. Begge er knyttet til konfliktfylte sjødeponi.

Et prosjekt som Nykos kunne ha vært et kjærkomment, uavhengig og kritisk forskningsbidrag om konsekvensene av sjødeponi. Det tviler jeg på at vil skje, for mye tyder på at Iris har hatt en sentral del av prosjektet fra starten og måtte trekke seg av grunner vi ikke får vite om.

Prosjektet er unntatt offentligheten, men noe informasjon ligger tilgjengelig på nettet. Prosjektet ble presentert for Bergforeningens vårmøte omtrent en måned etter innvilgelse. Niva var da ikke listet som partner, men Iris-forskere hadde ansvaret for tre av fem pakker: Maringeologisk kartlegging, effekter på marine økosystem og best tilgjengelig teknologi for sjødeponi. Sintef har prosjektledelse og informasjonsutveksling.

Iris sine forskere må ha vært tungt inne fra starten av, ettersom utvikling av prosjekt i denne størrelsesordenen er krevende og tar lang tid, og fordi prosjektlederen fra Sintef ikke er forsker. Han er forretningsutvikler og tidligere teknisk direktør i Sydvaranger Gruve AS.

Iris sine forskere har doktorgrader fra anerkjente universiteter, har ledet store prosjekter, og har mange vitenskapelige publikasjoner innenfor tematikken. Det virker derfor underlig at Iris sin sentrale rolle i prosjektutviklingen ikke var bedre kjent.

Ett år etter blir samme presentasjon holdt for deltakerne under GeoNor-konferansen 2015. Titlene på arbeidspakkene er de samme, men NGU og Niva, som har hatt utredninger for Nordic Mining i Førdefjorden, har nå overtatt pakkene som Iris sine forskere arbeidet med.

Det må være svært høy kvalitet i alle ledd for å få midler fra Forskningsrådet. Trolig er innsatsen til Iris-forskerne og deres internasjonale samarbeidspartner en tungtveiende grunn til at prosjektet fikk gjennomslag. Burde ikke industrien være fornøyd med å støtte og samarbeide med slike kompetente miljø?

Det virker underlig at dette kom overraskende på dem, og desto mer underlig at de kan overprøve ekspertpanelet sine vurderinger.

Det kan virke som om bergindustrien og Niva er blitt for gode venner, og at Forskningsrådet ikke har gjort nok for å sikre den vitenskapelige integriteten i prosjektet.

Prosjektet bør nullstilles og midlene lyses ut gjennom et annet programområde hvor uavhengige forskningsmiljø uten næringsinteresser kan ta seg av forskningen.