Evig innvandrer, aldri norsk

Etnisitet og landbakgrunn blir ofte trukket frem som den viktigste forklaringen på manglende integrering. Det bidrar til en ensporet debatt.

NYE LANDSMENN: De aller fleste vi snakker med i vårt forskningsprosjekt har en sterk tilknytning til personer og steder i Norge. Likevel opplever de, og deres barn som er født i Norge, at det slett ikke alltid er like naturlig at de har en inkludert plass i dette samfunnet, skriver forfatterne. Foto: BERGENS TIDENDE

  • Rojan Tordhol Ezzati
  • Marta Bivand Erdal
Publisert:

Marta Bivand Erdal_Prio.jpg

RojanEzzati_Prio.jpg

Politikere, media, forskere og enkeltindivider stiller gjerne spørsmål om hvor en person «er fra» i førsterekke. Men i vår forskning om migrasjon og menneskers tilhørighet til Norge og personer og steder i andre land, ser vi at et vel så interessante spørsmål er «når kom du» eller «hvor gammel var du da du kom».I et prosjekt har vi snakket med personer med bakgrunn fra 21 ulike land, deriblant Australia, Brasil, Iran, Pakistan, Polen og Sri Lanka. Vi tok utgangspunkt i om personene var kommet til Norge nylig, om de kom hit som barn, eller om de var født i Norge. Det er mange sammenfall i deres tanker om tilhørighet, på tvers av svært ulike landbakgrunner.

Unge voksne som er født i Norge og de som kom til Norge som barn har ofte svært mye til felles, på tvers av landbakgrunn og etnisitet. Dette er mennesker som ofte vokser opp i tospråklige hjem, med to eller flere sett med kulturelle referanser. Mange tar høyere utdanning, og er etter alle solemerker «godt integrerte». Likevel føler de seg til tider behandlet som annerledes. Det dreier seg om et fremmedklingende fornavn eller etternavn, eller rett og slett om deres utseende. En nyutdannet lege med besteforeldre fra Pakistan kan føle seg norsk, inntil eldre kolleger på sykehuset spør hvor han «egentlig» er fra.

Hvor man er i livet er også avgjørende for følelse av tilhørighet. Det kan være flere fellestrekk mellom unge single eller nybakte foreldre enn mellom dem og personer et annet sted i livsløpet, men med samme landbakgrunn. Kjønn og økonomiske forutsetninger skaper skillelinjer blant personer fra samme land, akkurat slik de gjør det for befolkningen som helhet.

Det å bli voksen, gifte seg, å få barn, eller oppleve at ens foreldre går bort, er viktige øyeblikk i livet, hvor opplevelsen av tilhørighet kan forsterkes eller svekkes. Disse erfaringene skjer også i møte med storsamfunnet: på sykehuset, på skolen, eller i barnehagen. Tilfeldige ord omsettes i refleksjoner av eksistensiell art: «Vil min datter noensinne bli fullt ut akseptert i dette samfunnet?«

De aller fleste vi snakker med har en sterk tilknytning til personer og steder i Norge. De gjør en stor innsats for å lære seg språket, tjene til livets opphold, og følge opp barna på skolen. Likevel opplever de, og deres barn som er født i Norge, at det slett ikke alltid er like naturlig at de har en inkludert plass i dette samfunnet. Nesten uansett hva de gjør, ofte på tross av norsk statsborgerskap, fortsetter de å sees på som «innvandrere».

Når slutter man å være en innvandrer, og når blir man istedenfor førstegenerasjon norsk?

Samfunnet har et ansvar for hvordan spørsmål om innvandring og integrering diskuteres. Reell integrering handler også om bevisst og ansvarlig språkbruk, som motvirker skillelinjer og ekskludering. Hvordan politikere, forvaltning og medier kategoriserer mennesker, og hvilke ord de bruker, har en viktig signaleffekt. Det er fortsatt vanlig å skille mellom «første, andre, og tredje generasjons innvandrer». Med dette signaliserer storsamfunnet at en person som har foreldre eller besteforeldre som en gang innvandret til Norge, aldri kan bli noe annet enn en innvandrer. Når slutter man å være en innvandrer, og når blir man istedenfor førstegenerasjon norsk?

Ved å gruppere mennesker basert på etnisitet, signaliserer man dessuten at hudfarge og etnisk opphav er de viktigste kjennetegn ved personen. Etnisitet og landbakgrunn er ofte utgangspunktet når media, forvaltning og forskning beskriver tilhørighet og integrering blant innvandrere i Norge. Dette kan innebære at en kirurg og en analfabet havner i samme kategori, fordi de er født i samme land. Men landbakgrunn er ikke alltid den avgjørende og best forklarende faktor for menneskers erfaringer og handlinger.

Les også

«Som pedagoger forstår vi ikke at noen kan være kritisk til å blande barn på tvers av kultur og morsmål»

Med utgangspunkt i etnisitet og landbakgrunn i spørsmål om tilhørighet, antydes det at tilhørighet er et enten — eller: enten kjenner man tilhørighet til Norge, eller så kjenner man tilhørighet til et annet sted utenfor Norges grenser. Men i realiteten dreier det seg oftest om både - og, der tanker om tilhørighet endrer seg over tid.En av personene vi snakket med beskrev for eksempel en følelse av «å komme hjem» på sine ferieturer til landsbyen som hun forlot som barn, der hun fremdeles kjente gatene og naboene. Likevel skulle det ikke mer enn en uke eller to til før hun følte at det ikke var der, men i Norge, hun «hørte hjemme». Det er altså fullt mulig, i større eller mindre grad, å kjenne tilhørighet til flere steder. Og refleksjoner rundt tilhørighet kan fint svinge frem og tilbake.

Tilhørighet dannes i et samspill av ulike faktorer som gjør at en person føler seg «hjemme» i et lokalmiljø eller det norske samfunnet som helhet. Disse inkluderer geografiske røtter, alder, kjønn, utdanning, yrkesaktivitet, religion og andre ting.

Mange balanserer tilhørighet til Norge og til andre steder i verden nærmest ubevisst, noen opplever sammensatt tilhørighet som en enorm ressurs. Andre synes det er vanskelig å balansere hverdagsliv, kultur og religion på en god måte, både som enkeltindivid og som medlem av en familie og et sosialt nettverk. Språkbruk som bygger opp under opplevelser av ekskludering hos unge mennesker som er usikre på sin tilhørighet, bidrar ikke til å bygge opp det norske samfunnet.

Herkan du lese mer om forskningen.

Les også: Når de norske forsvinner

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg