Kan du forestille deg?

Kjære hordalending, forestill deg at det ble plassert en undersjøisk borerigg ved siden av korallrevet på Litlesotra.

Debattinnlegg

Eller klarer du å se for deg at cruiseturistene i Nærøyfjorden blir like opptatt av å få øye på en oljeledning under vannet, som de er av å se på fjellene og den smale fjorden i dag?

For Hordalands unike naturverdier og turistattraksjoner er ikke dette noen realistisk trussel. Men for dem som bor ved og lever av naturen i Lofoten, Vesterålen og Senja, kan dette faktisk bli virkeligheten om få år. Nettopp derfor er flertallet av befolkningen i Nord-Norge mot olje- og gassvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det stedet i landet hvor flest mener det bør åpnest for oljeboring i de mest sårbare områdene vi har, er hos dere på vestlandet.

Og det er kanskje ikke så rart. Dere har førstehåndserfaring med de arbeidsplassene, teknologiutviklingen og velstanden som oljen har ført med seg. Det er ingen tvil om at Norge, og særlig Vestlandet, har mye å takke oljen for. Det har vært et eventyr, men som med alle eventyr, tar også det slutt en dag. Riktig nok ikke på grunn av mangel på olje. Tvert imot så anslår SSB og Oljedirektoratet at det finnes minst like mye olje igjen på norsk sokkel som det vi har tatt opp til sammen så langt.

Spørsmålet er likevel om noen vil ha oljen når vi får den opp fra havbunnen. Det tar lang tid å utvikle olje- og gassprosjekter, ofte flere tiår. I mellomtiden ser vi at verden er i en så rask endring at sjefer i oljeselskaper som Statoil og Shell mener oljeetterspørselen vil bikke toppen om ti til femten år. Det er ikke bare klimamålene fra Parisavtalen som gjør at stadig flere land jobber med å gjøre seg uavhengig av olje- og gassimport, det er like mye det at alternativene nå er begynt å bli både billigere og bedre. I land som Tyskland, Danmark og Spania er vind- og solenergi blitt billigere enn andre energikilder. Og i bilindustrien er det nå de elektriske bilene som får størst oppmerksomhet når nye modeller skal ut på markedet.

I Norge handler ofte debatten rundt oljeutvinning om hva vi skal leve av i fremtiden. Men ofte glemmer vi å snakke om hva vi lever av allerede i dag. I Lofoten, Vesterålen og Senja er det de fornybare ressursene som står for sysselsetting og inntjening. Over 6000 mennesker arbeider i fiskeri og reiselivet. Hvert år bringer fisken ved Røst hundretalls millioner kroner direkte til lokalsamfunnet i Lofoten – og samtidig milliarder av kroner til Norge AS.

Samtidig ser vi at reiselivet øker år for år fordi vi kan tilby noe som få andre land etter hvert har å by på, nemlig uberørt natur. Dette er verdier vi ikke kan risikere å miste. For selv om risikoen for et uhell er liten, så kan konsekvensene bli helt uopprettelige. Dersom området åpnes for oljevirksomhet, kan det skape mellom 400 og 1100 arbeidsplasser fra Namsos til Tromsø. Men hva da med de eksisterende arbeidsplassene som markedsfører seg på rent hav?

Når forkjemperne for oljevirksomhet i dette området nok en gang roper etter en konsekvensutredning, er det grunn til å minne om hva dette egentlig er. For en konsekvensutredning handler ikke om å innhente ny kunnskap. Tvert imot skal den, så langt det er mulig, basere seg på eksisterende kunnskap. Det betyr at staten ikke trenger sette i gang nye utredninger, men kan basere seg på den kunnskapen som vi allerede har om dette området fra de siste 16 årene, som er samlet inn i mer enn 90 rapporter.

Så, kjære hordalending, du vet hva det vil si å leve tett på naturen. I Hordaland har vi til alle tider vært prisgitt naturens ressurser og lunefulle atferd, for å skape inntekter og arbeidsplasser. Slik er det også i Lofoten, Vesterålen og Senja. Nettopp derfor sier vi ja til de evigvarende ressursene, og nei til oljevirksomhet i dette området.