Oppskrift på en tragisk skolestart

Hva gjør man med resten av klassen når læreren må hjelpe den lille som har hatt et lite uhell i garderoben?

FOR STORE KLASSER: Langt flere elever enn før får undervisning i store grupper og dermed mindre mulighet til tett og personlig oppfølging, skriver Marianne Daltveit. Scanpix

Debattinnlegg

Marianne Daltveit
Adjunkt, Bergen

Utdanningsforbundet har nettopp satt i gang en landsomfattende kampanje mot store klasser. De håper å få lovfestet nasjonale minimumskrav til antall elever pr. lærer på skolenivå. «Ingen elever er like – men alle lærer best når de blir sett» og «Store klasser gir mindre læring» er slagordene.

Vi lærere hilser kampanjen velkommen. Vi er ifølge opplæringsloven satt til å gi hvert enkelt barn en tilpasset opplæring. Det å være lærer alene i en stor klasse, og å ha det pedagogiske og sosiale ansvaret for 28 fem-seksåringer, er ikke forsvarlig. Hva gjør man med resten av klassen når læreren må hjelpe den lille som har hatt et lite uhell i garderoben, eller barnet som blir igjen ute på skoleplassen når skoleklokken ringer inn?

Da forsøk med seksåringer startet i bergensskolen i 1991, var klassedelingstallet for førsteklassene 18 elever før det måtte settes inn en ekstra pedagog. I tillegg hadde klassen en assistent på fulltid og en lærer inne syv timer i uken. Den gangen delte vi inn klassen i mindre grupper og hadde lytte- og taletrening, sansemotoriske øvelser m.m.

Les også

Hevder lærerløft ga Bergen færre lærere

I 1994 ble det obligatorisk skolestart for seksåringene. Elevtallet steg, og læreren ble satt til å ha hele klassen alene, med mindre en elev hadde så store funksjonshemninger at eleven fikk en assistent til å hjelpe seg i klassen. Det finnes i snitt ett barn med dysleksi og ADHD i hver klasse uten at dette nødvendigvis utløser ekstra lærer- eller assistentressurs i klasserommet.

Nå har regjeringen sendt ut et nytt lovforslag på høring hvor alle barn i 1.–4. trinn som henger etter i leseutviklingen skal få hjelp. Men det må da være bedre å forebygge enn å reparere, slik at flest mulig tidlig slipper å oppleve at de ikke mestrer. Vi må gjøre det vi kan for å unngå at barn får en tragisk skolestart.

Som lærer alene i en stor klasse med ansvar for lese- og skriveopplæringen, er det bortimot umulig å gi tilpasset opplæringen til hver enkelt. Hvordan skal du greie det? Jeg har 30 års undervisningserfaring og har videreutdanning i spesialpedagogikk. Med færre elever i klasserommet blir det lettere å nå frem til hver enkelt elev, slik tilpasset opplæring beskrives i loven. Som lærer kan du da legge til rette for den enkelte elevs behov, og ikke ha lik undervisning til alle elever.

Les også

Flere elever klager etter mobbing

Hvert enkelt barn trenger å bli sett, få respons og oppleve mestring. De trenger nærkontakt med sin lærer. Læreren må ha tid til å få snakket ordentlig med hver og en. God og tilpasset undervisning fra første skoledag vil gi mindre behov for spesialundervisning senere. Økt lærertetthet og mindre klasser vil føre til at flere klarer å følge vanlig undervisning.

En medlemsundersøkelse blant lærere i 2014 viser at tre av fire lærere ikke har tilstrekkelig tid til å følge opp elevene sine på en god nok måte. For store klasser er den klart viktigste årsaken.

Også tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) viser at elevtallet over tid har stabilisert seg på et altfor høyt nivå. Langt flere elever enn før får undervisning i store grupper/klasser og dermed mindre mulighet til tett og personlig oppfølging. Særlig i videregående skole går utviklingen feil vei. Antall elever pr. lærer øker, og større klasser på mellom 30 og 35 elever er blitt hverdagen mange steder.

Les også

Barndommens røst

Ulike flertall på Stortinget har i løpet av de siste årene bevilget ca. 4,3 milliarder kroner til å øke lærertettheten i grunnskolen, spesielt på småskoletrinnet. Men på tross av ulike måter å overføre mer penger, har lærertettheten i grunnskolen vært omtrent konstant i den samme perioden. Gjennomsnittlig størrelse på elevgrupper i ordinær undervisning er den samme i inneværende skoleår som for to år siden.

En minstenorm for lærertetthet betyr ikke nødvendigvis mindre klasser. Å øke lærertettheten vil si at man i store klasser kan ha to lærere til stede samtidig i klasserommet. Dette er ofte lite effektivt i et vanlig klasserom. Mens den ene læreren starter timen med fellesundervisning, blir den andre læreren gjerne stående som tilskuer. Mangel på grupperom med mulighet for å dele inn klassen i mindre grupper, fører lett til støy og uro som igjen gir konsentrasjonsproblemer.

Mye taler for et nasjonalt tak for klassestørrelse og mindre klasser: Bedre tilpasset opplæring, tettere kontakt lærer – elev, mer variert undervisning, mer arbeidsro. Vi må få slutt på at store, overfylte klasser brukes som sparetiltak i norske kommuner. Vi må få slutt på at det er opp til hver enkelt skoleleder å velge hvor store klassene skal være, med mulighet til å omdisponere midler til tiltak de ikke var tiltenkt.

  • Har du meninger? Send innlegg til debatt@bt.no og følg oss på Facebook!
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg