Du føler deg så liten hos psykologen

Jeg tror vi trenger å snakke litt om psykisk helsevern. Om opplevelsen av å sitte i den stolen, i det hvite rommet, overfor en psykolog.

KJIPT: Å bli misforstått, det er kjipt. Og bli misforstått i psykisk helsevern, det er dobbelt kjipt, skriver Ragnhild Yndestad. Foto: Rune Sævig

  • Ragnhild Yndestad
    Forfatter, Bergen
Publisert:

Vi har alle opplevd å bli misforstått. Og vi vet alle hvor frustrerende det er. Når ordene samler seg som en deigklump i halsen din, men det er poengløst å få dem ut, fordi du vet at de vil bli mistolket, igjen. Du blir fortvilet og sint. Du prøver å stokke om på ordene, finne nye ord, forklare deg, forsvare deg. Men det føles som om den du snakker med, er fast bestemt på å misforstå.

Enda verre er det når denne personen er en ekspert. En ekspert på deg. Du føler deg så liten. Sånn tror jeg mange opplever det, å sitte i den stolen, hos psykologen.

Tidligere fungerte diagnoser i psykisk helse som en veileder. I dag opplever jeg at diagnoser er blitt en ramme. Personen inni rammen blekner og forsvinner til bare rammen står igjen, diagnosen. Jeg tror mange har kjent på det. At alt du sier, tenker, føler, skal tolkes ut fra den diagnosen du har. Så du leter etter ordene igjen og prøver å forklare at nei, dette handler ikke om diagnosen, dette er meg.

Enda verre er det hvis du er uenig i diagnosen du har fått. Du sier at du føler deg fremmed for beskrivelsene av sinnet ditt, men du blir bare møtt med et lite, mildt smil.

Les også

Forsker: – Ungdom fra fattige familier har flest psykiske problemer

Diagnosene kommer ganske tidlig i behandling. Ofte helt i begynnelsen, før psykologen rekker å bli kjent med deg. Kanskje får du bare et par bunker med tykke skjema som skal fylles ut. Du leverer inn arkene, og får tilbake en diagnose.

Basert på et spørreskjema. Det som skjer da, er at du selv, og andre, automatisk vil jobbe ut ifra den diagnosen. Andre muligheter blir ikke tatt hensyn til. Noe som kan vise seg livsfarlig hvis hypotesen er feil, og noe annet ligger til grunn.

Les også

Bak hvert tall er det en person som sliter

Kanskje begynner du etter hvert hos en ny psykolog, som fjerner den forrige diagnosen og gir deg en ny, som å skifte merkelapp på en feilpriset genser. Slik blir det vanskelig å ta diagnoser alvorlig.

Etter mitt møte med psykisk helsevern, sitter jeg igjen med følelsen at min mening ikke betyr noe i ekspertveldet. Det er jo tross alt meg det er noe galt med. Det er mitt hodet som er feil, og mine protester som pasient blir ikke tatt alvorlig. De tolkes som en forsvarsmekanisme, som fornektelse, som en del av sykdommen.

Mange har nok kjent på det å føle seg umyndiggjort i forhold til egne følelser, tanker, personlighet. Det er lite som får deg til å tvile på deg selv så sterkt som det.

Les også

Søvnløs? Det er ikke alltid skjermens skyld

Å bli misforstått, det er kjipt. Og bli misforstått i psykisk helsevern, det er dobbelt kjipt. Det går utover selvfølelsen å føle at ordene dine blir fordreid. Jeg skriver nå ned min tolkning av det du sa, sier behandleren. Ingen ankemulighet.

Som da jeg kalte kusinen min for søster. Fordi vi kaller hverandre alltid søstre, på samme måte som når kompiser kaller hverandre brødre, «bros». Jeg er fullstendig klar over at vi i realiteten er kusiner.

Men da jeg nevnte dette for en psykolog, var feilen gjort. Da innbilte jeg meg ting, jeg hadde et fordreid virkelighetssyn. Det var ikke måte på hvor stor sak det ble. Da jeg påpekte at kusinen min også omtalte oss som søstre innimellom, smilte han bare og sa at hun hørtes syk ut hun også.

Det finnes psykologer som er fantastiske terapeuter, og som gjør alt de kan for å prøve å forstå deg og hjelpe deg. I høst var jeg på et foredrag på universitetet om psykologens ansvar ovenfor samfunnet. Nå i ettertid husker jeg ikke så mye av det, men det var en humoristisk setning på slutten som var så bra at den fortsatt surrer rundt i hodet mitt: «Det eneste en psykolog ikke vet, er at han ikke vet alt».

Å ha en mastergrad i klinisk psykologi gjør en ikke til ekspert på hva andre mennesker føler, tenker og opplever. Det er det viktig å huske på. Universitetsgraden er en utdannelse som gir deg de absolutt beste forutsetninger for å forstå og hjelpe et annet menneske. I bunn og grunn er vi jo bare mennesker som prøver å famle oss frem til en løsning under livets nedturer. Så pasientens stemme må bli viktigere, og den må bli hørt.

Få politisk redaktør Frøy Gudbrandsens nyhetsbrev hver onsdag ettermiddag. Meld deg på her.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg