Sexkjøpsloven må bort

DEBATT: Loven skader på mange måter de menneskene den var ment å beskytte.

Debattinnlegg

Denne artikkelen er over ett år gammel

Det er ti år siden sexkjøpsloven trådte i kraft. Loven går i hovedsak ut på at det er forbudt å kjøpe seksuelle tjenester, men ikke å selge dem. Hensikten med loven var å redusere etterspørselen etter seksuelle tjenester, og dermed forhindre vold, overgrep og menneskehandel. Et prisverdig formål, men veien til helvete er som kjent brolagt med gode intensjoner.

I en liberal stat som Norge er det et viktig utgangspunkt at man kan gjøre som man vil, så lenge man ikke skader andre. Dersom to voksne mennesker ønsker å ha sex med hverandre, må de selvfølgelig få lov til det. Vi ser ikke hvorfor dette utgangspunktet skal endres bare fordi det kommer penger inn i bildet.

Så lenge sexen foregår frivillig mellom voksne mennesker, er det ingen grunn til at den skal være forbudt. Det som derimot skal være forbudt, er tvang, menneskehandel og overgrep. Dette må vi skille fra sexarbeid. Sexarbeid er frivillig. Tvang, menneskehandel og overgrep vil uansett være straffbart, uavhengig av sexkjøpsloven.

Vår motstand mot sexkjøpsloven bygger også på de negative, praktiske konsekvensene av loven. For dessverre er det sånn at sexkjøpsloven på mange måter skader de menneskene som loven var ment å beskytte.

Vi mener at det er viktig å lytte til de kvinnene som faktisk blir rammet av loven. Derfor må vi ta på alvor at Amnesty og PION (sexarbeidernes interesseorganisasjon) er mot sexkjøpsloven. Deres begrunnelse går ut på at det er nødvendig å avkriminalisere sexarbeid for å ivareta sexarbeideres sikkerhet og menneskerettigheter på en best mulig måte.

Et eksempel på hvordan sexkjøpsloven gjør livet utrygt for sexarbeidere, er straffeloven § 315, den såkalte hallikparagrafen. Etter denne bestemmelsen kan man straffes med inntil seks års fengsel dersom man leier ut lokaler til prostitusjon. Dette gjør livet utrygt for sexarbeidere.

Når sexsalg blir avdekket i et utleielokale, vil politiet gjerne informere huseier om det. Konsekvensen er at huseier kaster sexarbeiderne ut av boligen, for å slippe å bli straffeforfulgt etter hallikparagrafen. Det gjør at mange sexarbeidere har liten tillit til politiet. Blir de utsatt for vold av en kunde, kan de risikere å bli kastet på gaten dersom de anmelder saken til politiet.

Debatten rundt sexkjøpsloven er ofte preget av moralisering og manglende nyanser. Vi synes den heller bør handle om hvordan vi kan skape et regelverk og et hjelpeapparat som ivaretar sikkerheten og rettighetene til alle sexarbeidere. Om disse målene ikke lar seg forene med sexkjøpsloven, er det loven som må bort.

Til syvende og sist må det være opp til hver enkelt kvinne å bestemme over sitt eget liv og sin egen kropp. Hvilke valg hun tar, bør ikke andre moralisere over. Vil hun selge sex? Helt greit. Da bør staten bidra til at hun kan gjøre det på en trygg måte, fremfor å gjøre livet hennes vanskeligere enn det trenger å være.

Har du meninger? Send oss en e-post. Følg BTmeninger på Facebook!