Nasjonale kulturminner er et statlig ansvar

Riksrevisjonen har fastslått at staten må gjøre mer for å ta vare på kirker med store kulturminneverdier. En ny nasjonal tilstandsundersøkelse viser at det er behov for økt innsats for de mest verdifulle kirkene. Nå er det på tide at regjeringen følger opp.

ELVEN TRUER: Elven Kinso renner like ved Kinsarvik kirke. Flere ganger tidligere har elven gått over sine bredder. Det er gjort utbedringer, men fremdeles ligger kirken i risikosonen. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

  • Øystein Dahle, Kristin Bakken
    Avdelingsdirektør, KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, Administrerende direktør, NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning
Publisert:

I Norge står kirkene i en særstilling som kulturminner. De forteller om tusen års byggeskikk, kunsthistorie, håndverk, sosialhistorie og kirkehistorie. Kirkene viser folkets utrettelige kamp for å søke mening og sammenheng i et ofte stritt og risikofylt hverdagsliv. Både våre eldste og nyeste kirker er europeiske arkitektur-ikoner. 950 kirker i Den norske kirke er fredet eller vernet.

For om lag 15 år siden ble det ropt et kraftig varsku om kraftig svikt i vedlikeholdet av kirkene. Det ble rapportert om økende forfall og akutt krise for mange kirker. Samlet vedlikeholdsetterslep ble anslått til ti–tolv milliarder.

Noen kom med seriøse forslag om riving av noen kirker for å ha mulighet til å ta vare på de gjenværende. Reaksjonene var sterke. Det vi har brukt mange hundre år på å bygge opp i dette landet, kan vi ikke la forfalle i en generasjon med overflod. Resultatet var en mobilisering der kirke, kommuner, lokalsamfunn, frivillige og fagmiljøer engasjerte seg for å bevare kirkebyggenes mangfoldige verdier. Ethvert forsøk på å ta kirker ut av bruk, møter erfaringsmessig en proteststorm fra lokalsamfunn med sterk tilhørighet til sitt bygg.

Les også

Flaum, ras og nedbør trugar fleire hundre kyrkjer og gravplassar – og langt verre kan det bli

Også staten ville bidra litt den gangen. Gjennom et eget stavkirkeprogram ble de 28 unike trekirkene fra middelalderen gitt et vesentlig vedlikeholds- og sikringsløft. Etableringen av en ordning der staten betalte rentene for lån til vedlikehold og investeringer (rentekompensasjonsordningen), ga en håndsrekning til kommuner som ville ta i et tak for å sette kirkene i stand. Resultatet ble at det økende forfallet bremset opp, og fra 2005 til 2009 ble den gjennomsnittlige tilstanden for alle kirkene noe bedre.

Den ferske kartleggingen av tilstanden for alle landets kirker, utarbeidet av KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, viser dessverre at den positive utviklingen har stoppet opp. KAs nye tilstandsundersøkelse viser at det samlede vedlikeholdsetterslepet nå er omtrent på samme nivå som i 2013. Det er middelalderkirkene i stein og 1700-tallskirkene som kommer dårligst ut når det gjelder tilstand på yttervegger, tak og tårn.

Over en tredjedel av disse kirkene har mindre bra eller dårlig tilstand. Brann og innbruddssikringen av våre mest verdifulle kirker er langt under forsvarlig nivå. Tallene viser også at en stor andel av kirkene er truet av ødeleggelser på grunn av økt fare for flom, ras og andre naturskader. Klimaendringer gjør kirkene vesentlig mer utsatt for råte- og fuktskader. Selv om den kommunale innsatsen for vedlikehold av kirkene er stor mange steder, er vi langt unna målet om et forsvarlig nivå på sikring og vedlikehold.

LANG HISTORIE: Kinsarvik kirke har stått ved Hardangerfjorden siden ca. 1150. Større nedbørsmengder som følge av klimaendringer gjør at den nå er i faresonen for flom. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

I 2011 konkluderte Riksrevisjonen med at statens innsats for kirkebyggene var for beskjeden. Riksrevisjonen gikk samtidig inn for flere statlige tiltak, og begrunnet dette med at kirkene er så viktige for norsk kulturarv at staten må ha et særlig ansvar for å følge opp at byggene blir vedlikeholdt og sikret. I 2015 fulgte Stortinget opp, blant annet med å be regjeringen om å utarbeide en forsterket strategi for hvordan kirker med store kulturminneverdier kan sikres et forsvarlig vedlikeholdsnivå.

Daværende kulturminister Linda Hofstad Helleland varslet i 2016 Stortinget om at hun trengte mer tid til å utarbeide eventuelle statlige tiltak overfor kirkebygg. Tenkepausen ble brukt på å avslutte stavkirkeprogrammet og avvikle rentekompensasjonsordningen for istandsetting av kirkebygg.

Høsten 2017 la regjeringen frem et høringsnotat om fremtidig finansiering av blant annet Den norske kirke (ny trossamfunnslov). Regjeringen foreslo imidlertid ingen spesielle tiltak eller ordninger fra statens side for sikring og bevaring av kirkebygg med store kulturminneverdier. Med dette hopper regjeringen bukk over at kirkene fortsatt er å anse som nasjonens felleseie, selv etter skillet mellom kirke og stat.

Statens ansvar for kirkenes nasjonale kulturminneverdier går ut over statens forhold til trossamfunnet Den norske kirke. Statlige tiltak for kirker med store kulturminneverdier kan etableres innenfor begge de to alternative finansieringsordningene for Den norske kirke som er foreslått av Regjeringen. Det er derfor grunn til å spørre hvorfor regjeringen fremstår så likegyldig til Riksrevisjonens og Stortingets henstilling om økt statlig innsats for de nasjonale kulturminneverdiene som kirkene representerer.

Les også

– Det var fare for at kirkeklokkene kunne falle ned og treffe folk

Viljen til å ta vare på kirkene er stor. Det er imidlertid en tung bør for mange kommuner og lokalsamfunn å bære kostnadene ved å sette i stand og sikre bygg med nasjonale kulturminneverdier. De færreste vil kaste kortene og sende hele ansvaret over til staten. Den norske kirke og kommunene har en bønn til staten om å bidra der byrden er tyngst og utfordringene er størst.

Vårt konkrete forslag er å lære av programmet der staten bestemte seg for å sette i stand alle stavkirkene. Etter ti år var jobben gjort. Nå kan det etableres et tilsvarende program for middelalderkirker i stein og et utvalg av de mest verdifulle kirkene fra 1600- og 1700-tallet. Her finner vi mange av våre største klenodier og fineste nasjonale skatter der et målrettet bevaringsprogram kan gjøre en forskjell.

Staten må anerkjenne sitt ansvar for kirkenes nasjonale kulturminneverdier og bidra med langsiktige ordninger og et kontinuerlig vedlikeholdsregime som sikrer disse kulturminnene for fremtiden. Det er ikke grunnlag for ytterligere utsettelse under påskudd av den pågående diskusjon om fremtidig trossamfunnslov. Vi ber derfor kulturministeren og klima- og miljøministeren vise handlekraft på kulturarvens vegne.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg