Hvem skal ta vare på deg?

Politiet kan ikke ta ansvar for berusede personer fordi kommunene og helseforetakene ikke har et godt nok tilbud.

Publisert Publisert

IKKE KVALIFISERT: Det er problematisk at politiet gjør helsemessige vurderinger og ikke kvalifisert helsepersonell, skriver innsender. Foto: Stian Lysberg Solum, NTBScanpix

Debattinnlegg

  • Kjersti Eidsnes
    Seksjonsleder, Seksjon for operativ ledelse, Vest politidistrikt
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Noen ganger skjer det at man blir litt for full. De aller fleste er i godt humør, og klarer å oppføre seg pent. Andre klarer det ikke.

Politiet ser hver helg resultatet: De krangler, slåss og kverulerer med politipatruljen.

Noen ganger blir de anmeldt for ordensforstyrrelser, kroppskrenkelser eller andre straffbare forhold. Andre ganger fører alkoholinntaket til at de blir så beruset at de ikke er i stand til å ta vare på seg selv.

Hvem har ansvar for disse, slik at de ikke kommer til skade?

Oppstarten av den nye operasjonssentralen i Vest politidistrikt har vært med på å aktualisere en del forskjeller mellom by og land. Kommunale og offentlige hjelpetilbud er mer tilgjengelig i større byer som Bergen. Vi er ikke helt ukjent med problematikken fra gamle Hordaland politidistrikt, hvor det også er lange avstander.

En av politiets viktigste samarbeidspartnere er helsevesenet. Det være seg AMK-sentralene i Bergen, Haugesund og Førde, helseforetakene, legevaktene, legekontorene eller ulike helsetjenester innenfor politidistriktet.

Politiet er avhengig av et godt samarbeid for å kunne gjøre gode vurderinger når det er snakk om psykiatri, rus og mulig sykdom hos dem politiet er i kontakt med.

Likevel er det et dilemma å finne grensen mellom hva som er politioppgaver og hva som er ikke er det. Dette grensesnittet er stadig gjenstand for diskusjoner mellom AMK-sentralene og politiets operasjonssentral.

Dette er svært ressurskrevende for politiet. Politiet skal selvsagt ta hånd om aggressive, berusede personer som er pågrepet eller innbragt for en ordensforstyrrelse eller andre straffbare forhold. Problemet oppstår nå politiet også tar ansvar for berusede personer, fordi kommunene og helseforetakene ikke har et tilfredsstillende tilbud alle steder.

Helt frem til 1970 kunne en havne i fengsel for å være husløs og ha alkoholproblemer i Norge. Lov om løsgjengeri, betleri og drukkenskap av 1900 ble kalt fattigloven. Med unntak av paragraf 17, som omhandlet ordensforstyrrelse i beruset tilstand, var loven lite i bruk.

I 2005 ble loven opphevet, og paragraf 17 i løsgjengerloven ble overført til bestemmelser om ordensforstyrrelser i straffeloven. Det er ikke lenger straffbart å bare være full.

I tillegg til straffeloven så har politiet anledning til å innbringe berusede personer etter politilovens paragraf 9: Politiet kan innbringe enhver som på grunn av beruselse forårsaket av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler forstyrrer den offentlige ro og orden eller den lovlige ferdsel, forulemper andre eller volder fare for seg selv eller andre.

Etter at en beruset kvinne på 19 år døde i politiarresten på Hamar, besluttet Stortinget i 2002 en endring i politilovens paragraf 9, etter anbefaling fra Politidirektoratet (POD). Alle som i dag innbringes i politiarrest, skal ha helsetilsyn før de settes inn.

En alkoholforgiftning kan være en engangsforseelse der en ungdom drikker seg full for første gang, eller det kan skyldes langvarig misbruk av alkohol. Begge krever oppfølging med ulik tilnærming.

I 2010 åpnet daværende helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen (Ap) landets første rusakutt i Oslo. Hun sa at dette bare var starten, og at flere rusakutter var under planlegging. Hun viste videre til et nødvendig samarbeid med kommunene for å få dette til. I 2016 fikk vi rusakutt i Bergen, som et samarbeid mellom Helse Bergen og Bergen kommune.

At disse gjør en viktig jobb, kommer tydelig frem i Bergens Tidende 10. april. Leder for rusakutten Anne Ma Stokken mener det trengs en holdningsendring, og er klar på at rusavhengighet er en sykdom.

Operasjonssentralen i Vest politidistrikt har, etter at rusakutten i Bergen kom på plass, hatt en markant nedgang av berusede personer innsatt i arrest etter Politilovens paragraf 9. Politiet har strenge krav til skjerpet tilsyn av berusede personer i arresten.

Likevel er innsettelse i politiets glattcelle et uforholdsmessig inngrep ovenfor en person med alkoholforgiftning. Vi har heller ikke bred medisinsk kompetanse. Det er problematisk at politiet gjør helsemessige vurderinger og ikke kvalifisert helsepersonell.

Dette er etter min mening grunnen til at politiet ikke skal ha berusede personer på glattcelle, når det ikke er gjort noe straffbart.

Selv om vedkommende er vurdert av lege før innsettelse, er det operasjonsleder og arrestforvarere som overtar ansvaret. Hvorfor skal en få ulik behandling, avhengig av hvor en er bosatt i politidistriktet?

Her må ansvaret plasseres der det hører hjemme. Kommunene og helseforetakene må på banen for å finne et godt tilbud til alle innbyggerne, med krav til akuttovernatting og medisinsk overvåkning av rusede personer.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg