Ungdomsord som «serr» og «seff» blir overtatt av voksne

Så snart et ord går inn i voksenspråket, vil de unge finne på et nytt.

GULLGRUVE: Skam-skuespillerne «hooker», «ditcher» og «chiller». Språkforskerne kan søke i alt de har sagt gjennom TV-seriens fire sesonger. NRK

Debattinnlegg

Annette Myre Jørgensen
Professor i spansk språk, Høskolen i Østfold

Språket til ungdommene i serien Skam skaper begeistring i Norge og flere andre land. Det er som de eldre generasjonene har oppdaget at ungdomsspråket ikke stemmer med de fordommene de har hatt, om sleiv, banning og merkelige engelske ord.

Ungdomsspråket er lenge blitt betraktet som lite korrekt, lite presist og spekket med småord uten mening av typen liksom, fullt av banne- og tabuord, og dermed uverdig en forskers interesse. Som Per Egil Hegge har konstatert, ble de første klagene på at ungdommen ikke bruker språket riktig, registrert i Aten noen hundre år før Sokrates og enda flere hundre år før Kristus.

For språkforskere er det en gave å få det norske ungdomsspråket servert på et fat, så lekkert anrettet som i serien Skam. I dag er alt som er blitt sagt i TV-serien, søkbart og tilgjengelig på PC, mobil og nettbrett til alle døgnets tider. Nå finnes det såkalte korpus, eller ordsamlinger, med ungdomsspråk fra Norge, Spania, Storbritannia og mange andre land. Ved hjelp av disse språksamlingene kan forskerne finne ut hvordan spontane samtaler mellom tenåringer går for seg.

Funnene om ungdomsspråk avkrefter mange fordommer, akkurat som Skam-serien. Man er kommet frem til at de fleste fremmedord finner veien til standardspråket via ungdomsspråket. Tenke seg til: Adjektivene harry og tøff tilhørte ungdomsspråket i sin tid.

NYSKAPING: Da en ung Elvis Presley rocket i 1956, var ordet «harry» allerede i bruk blant norske ungdommer. Senere gikk det inn i voksenspråket. AP Photo/RCA Victor, handout

Ungdommene har mye tid til å snakke med hverandre og være kreative i sin språkbruk mens de henger sammen. De har ikke så stor respekt for regler som voksne. Det fristiller dem til å skape og ta opp litt rare ord og leke med ordenes betydning som en del av sin gruppeidentitet. Noen ord er døgnfluer som forsvinner, mens andre fortsetter inn i voksenspråket.

Det øyeblikket et ord går inn i voksenspråket, vil de unge finne på et nytt ord. Vi har for eksempel ordet «fett» som ikke betyr fett (som i fett hår), men fint. Det erstattet ordet «digg», som oppsto for noen år siden, men som nå voksne har begynt å bruke.

Før det igjen var «kul» ungdomsord, men da det ble akseptert og brukt av voksne, fant ungdommene opp «digg».

I Det Norske Akademis Ordbok (NAOB) står det at både «digg» og «kul» betyr fint, mens «fett» kommer langt ned på listen, som et eksempel på muntlig språk.

Les også

Sylfest Lomheim: Bibelen lever – i hverdagsspråket

Andre ord går fra å være tabuord til vanlige ord, men forandrer betydning på veien. Et eksempel på dette er «kødd», som var unevnelig for 40 år siden. Så begynte ungdommer å bruke det med betydningen tulle og fleipe, og nå er det en del av det hverdagslige voksenspråket med denne siste betydningen: tulle, fleipe.

Litt av den samme prosessen er verbet «å drite i noe» og prefikset «drit-» blitt utsatt for. Fra å være et tabuord har de glidd inn i det muntlige voksenspråket med en annen betydning. Vi har også forkortelser som «serr?» (seriøs?) eller «seff» (selvfølgelig).

Det er mange engelske ord i ungdomsspråket. Skam-skuespillerne «hooker», «ditcher» og «chiller», de mener at noe er «nais», de har gjerne sin egen «squad» (gjeng).

Et fenomen i ungdomsspråket som begynte i London, wicked good, har fått liknende konstruksjoner på norsk som går igjen i Skam-samtalene: nemlig det å forsterke det man sier med omvendte ord som «sykt fett», «ille bra». Det er jo en konsekvens av at det undervises iherdig i engelsk på norske skoler. I tillegg sendes TV-programmer og filmer på engelsk i Norge, det er stor tilgang til engelsk språk på nettet, og ungdommene reiser mye.

Det er med andre ord ikke så få ord tenåringene setter sammen og endrer for ikke å snakke som de voksne. Å skape seg en språklig identitet går i takt med å skape seg en egen identitet, som er et hovedanliggende for den aldersgruppen. Bare så det er sagt: «Serr ass, sær forskning på ungdomsspråk er fett!»

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg