Når følelsen av kontroll er feil

Har helseminister Bent Høie (H) egentlig nok kunnskap om arbeidsmiljøet i sykehusene?

OVERSIKT: Neste gang helseminister Bent Høie er på sykehusbesøk, vil jeg anbefale ham å be foretaksansvarlig om en oppdatert oversikt over hvilke avdelinger som sliter mest med arbeidsmiljøet, skriver innsenderen. Carina Johansen, NTB scanpix

Espen Olsen
Postdoktor, Universitetet i Stavanger

Når den årlige pasientsikkerhetskonferansen arrangeres i Oslo i slutten av oktober, skal helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) holde innlegg om åpenhet og forbedringskultur, arbeidsmiljø og pasientsikkerhet ved sykehusene. Men har han egentlig tilstrekkelig bakgrunnskunnskap for å belyse dette teamet på en god måte?

Sykefravær i helsetjenesten presser allerede stramme budsjetter. 3000 årsverk gikk i 2017 tapt på grunn av sykefravær ved Oslo universitetssykehus, St. Olavs, Nordlandssykehuset og Haukeland universitetssykehus. På disse sykehusene varierte sykefraværet fra 7,3 til 8,2 prosent, ifølge NRK.

Hvorfor blir helsepersonell syke? Forskning viser at sykefravær er koblet til egenskaper ved organisasjon, arbeidsmiljø og ledelse. Konsekvensene kan være alvorlige. Arbeidsbelastning og vikarbruk øker, og vikarer kan ha varierende kompetanse og kjennskap til rutiner og pasienter. Det øker risikoen for økt infeksjonsgrad og dødelighet.

Les også

Helse Bergen får bot på 1,5 millioner

For at sykehusene skal ha mulighet til å jobbe forebyggende med sykefravær, trenger øverste leder oversikt over ledelsesforhold og arbeidsmiljø i alle avdelinger. Ellers kan sykefravær bli et virkemiddel blant ansatte for å holde ut og mestre arbeidslivet.

I Norge har vi fått en «forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten», som trådte i kraft 1. januar 2017. Her står det blant annet at virksomheten skal ha oversikt over risiko i alle deler av virksomheten. Men har ikke sykehusene det?

Sannsynligvis ikke. Hovedårsaken er at forhold knyttet til ansattes arbeidsmiljø måles på foretaksnivå. Da blir det umulig for sykehuslederne å få oversikt over de minst velfungerende avdelingene som kan ha destruktiv ledelse, mobbing, usunn arbeidsbelastning, manglende kompetanse, dårlige samarbeidsforhold eller svak sikkerhetskultur.

Sykehusene trenger derfor et internt system som jevnlig oppdaterer personaldata i alle avdelinger. Det kan være krevende i store organisasjoner med flere tusen ansatte. Det krever også organisasjonskompetanse, som foretakene mangler, og det må settes av tid og ressurser til dette arbeidet. Analyser basert på feilaktige organisasjonsdata kan føre til feil beslutninger, selv om det kan gi en fiktiv følelse av kontroll.

Det er helt nødvendig at fagforeninger støtter datainnsamling på lavere nivå i organisasjonen. Erfaringsmessig er fagforeningene overdrevent opptatt av å ivareta anonymitet i undersøkelser. Selvsagt må anonymitet ivaretas. Men fagforeningene risikerer å motarbeide ansattes interesser, dersom man ikke kan avdekke hvilke avdelinger som sliter med arbeidsmiljøet.

Så neste gang ministeren er på sykehusbesøk, vil jeg anbefale ham å be foretaksansvarlig om en oppdatert oversikt over hvilke avdelinger som skårer lavest på ulike risikofaktorer, og hva som gjøres for å hjelpe de mest risikoutsatte ansattgruppene.

Dette er nødvendig ikke bare for å forebygge sykefravær, men også for å bedre pasientsikkerheten.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg