Bergen bør gå foran

KRONIKK: Hva bør Universitetet i Bergen, regionale nøkkelbedrifter, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune gjøre for å sette fart på omstillingen fra olje og gass til fornybar energi?

MONGSTAD: Før eller siden, helst før, må raffineriet på Mongstad erstattes med en virksomhet som ikke er basert på fossilt drivstoff. Hvorfor skulle vi la andre regioner i verden ta ledelsen på felt der vi kan bli best? FOTO: TOR HØVIK

Peter Haugan
professor og tidl. instituttleder, Geofysisk institutt UiB

Slik omstilling er nødvendig både fordi mennesker rammes av klimaendringer, men også fordi det vil være bra for miljø og helse. Dessuten vil det utvilsomt være smart å posisjonere seg for en bedre fremtid. Særlig universitetet og forskere har et spesielt ansvar og spesielle muligheter til å være pådrivere. Vi bør ta dette på alvor og invitere til samarbeid om omstilling.

Hovedlinjene i nasjonal energipolitikk hittil har vært å drive oljealderen videre så lenge vi kan tjene penger på den. Statsministeren har nå endelig innrømmet at satsingen på CO2-fangst og -lagring er primært motivert av å sikre en fortsatt rolle for gass, ikke av å ville redde det globale klima. Satsing på energieffektivitet og fornybare energikilder utsettes til det er kommet på plass globale avtaler om utslippskostnader som inkluderer de skadelige effektene på miljø og helse. Slike globale avtaler kommer naturligvis aldri.

Alternativ forskning

Utgangspunktet er ikke det beste. UiB har en omfattende petroleumsrelatert forskning. Ifølge gjeldende forskningsetiske retningslinjer skal all forskning ved UiB bidra til bærekraftig utvikling. Jeg kan vanskelig se at forskning med formål å finne mer petroleum eller øke utvinningsgraden av petroleum fremmer bærekraft. Vi har allerede funnet mer enn det som kan brukes.

Les også

Staten taper milliarder på dårlig planlegging

Vi bør umiddelbart stoppe alle institusjonelle bidrag til slik forskning. Vi kan stimulere alternativ forskning og forvente at alle ansatte slutter opp om gjeldende forskningsetiske retningslinjer. I det minste må vi kunne kreve at man tenker gjennom om egen forskning kan forsvares ut fra kravet om at den skal bidra til bærekraft.

Regionen som forbilde

Vi har også en betydelig forskningsinnsats som gir detaljert informasjon om årsaker til og konsekvenser av klimaendringer. Men vi har bare en meget liten forskningsinnsats som retter seg mot fornybar energi, energieffektivisering og omstilling av samfunnet, og ingen institusjonell prioritering av dette feltet. Universitetsledelsen bør snarest opprette en satsing på fornybar energi og energiomstilling og invitere sentrale og kompetente bedrifter som BKK og Statoil og regionale myndigheter med på et felles løft innen dette feltet.

UiB har relevant kompetanse som kan bidra både globalt og lokalt. Målet må være å gjøre Bergensregionen til en foregangsregion og et eksempel på hvordan rike deler av verden bør oppføre seg. Det vil inkludere å bidra i fattige deler av verden. Vi kan avdekke hvilke systemer som må endres for å skaffe elektrisitet til alle, stille de samme krav til luftforurensning som vi bør stille i Bergen osv.

Bra for menneskeheten

I dette tilfellet er det som er bra for egeninteressen til hver og en av oss, også bra for menneskeheten som helhet i det lange løp. Men å få til endringer i transportsystemer, bygninger og folks levesett er tidkrevende, omfattende og tunge prosesser. Enkeltpersoner, bedrifter og myndigheter som har investert mye i eksisterende strukturer forventer å tjene på oljefelt, raffinerier og distribusjonssystemer i flere tiår fremover. Planlegging og bygging av mer energieffektive transportsystemer og byer tar tid og må derfor starte raskt og med store ambisjoner.

Les også

Håver inn forskningsmillioner

Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune har nøkkelroller i regional omstilling. Området har de beste forutsetninger for elektrifiserte transportsystemer med god tilgang på fornybar elkraft. Med utbygging av passivhus kan vi frigjøre energi til nødvendige industriformål. Før eller siden, helst før, må raffineriet på Mongstad erstattes med en virksomhet som ikke er basert på fossilt drivstoff. Hvorfor skulle vi la andre regioner i verden ta ledelsen på felt der vi kan bli best?

En dobbel risiko

Kommunen kan også umiddelbart trekke pensjonskassens midler ut av fossilindustri og heller plassere pengene i mer fremtidsrettet virksomhet. Det samme kan andre investorer gjøre. En global «divestment»-kampanje for slik pengeflytting er startet. Flere store byer og universiteter i USA har sluttet seg til. Hvis det skjer i Bergen, vil det være et tydelig signal til Statens Pensjonsfond Utland om å gjøre det samme.

Vår region er spesielt avhengig av skatteinntekter fra olje— og gassrelatert virksomhet. Når man har grunnlaget for fremtidig pensjon investert i de samme næringene, er det dobbel risiko. Man gambler på at denne industrien vil kunne realisere sine verdier i strid med globale klima- og helsemålsettinger. Bergen bør gå foran.

Uten offentlig støtte

Petromaritim leverandørindustri på Vestlandet og i Bergensregionen skaper i dag meget betydelige importinntekter fra utvikling av teknologi og salg av oljeservicetjenester i utlandet. Denne kompetansen kan i stor grad omstilles til fornybar energi, spesielt havvind, kanskje også jordvarme (geotermi) og andre kilder. Det kreves teknologiutvikling og kostnadsbesparelser for å komme fra dagens prototyp havvindturbiner til fremtidige havvindparker som leverer energi til konkurransedyktig pris (når klima- og miljøskade er regnet med i prisen på fossil energi).

Redusere energibehovet

De viktigste kreftene som forsinker omstillingen, er de som tjener eller tror de vil tjene på eksisterende energikilder og strukturer for energibruk. Dette inkluderer aktører som rår over betydelige ressurser til lobbying, til å sette agendaen for offentlige politiske diskusjoner og til å påvirke rammebetingelser. Disse aktørene er særlig innen energiforsyning. Derfor fokuseres det i offentlig debatt uforholdsmessig mye på tiltak som kan grønnvaske fossil energi, og på en stipulert vekst i fremtidige totale energibehov.

Sneversynt ekspertvelde

Et universitet skal være uavhengig og samfunnskritisk. Det betyr ikke at vi skal isolere oss fra samfunnet eller la være å engasjere oss i aktuelle politiske spørsmål. Tvert imot kan bidrag fra universitetet vise seg spesielt nyttig i utfordrende beslutninger der verdivalg og fagkunnskap er tett sammenvevd. Hvis forskere har for snevert perspektiv og fremholder at deres primære rolle er å levere verdinøytral kunnskap, ender vi fort i en situasjon der forskere blir sannhetsvitner for en gitt politikk.

Kunnskapsinnhentinger og konsekvensutredninger av petroleumsutbygging inneholder gode eksempler på ”policy-based evidence-making”. Man ser på visse konsekvenser som oljesøl, men ikke alle, spesielt ikke konsekvensene på klima av å åpne flere områder for petroleum. Man utvikler et sneversynt ekspertvelde, mens det vi trenger er forskere med vidsyn og samfunnsengasjement. La oss ta utfordringen, satse på forskning og utvikling innen energi-omstilling og invitere til samarbeid.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg