Blautfiskenes tidsalder

Psykisk helse skal ikke bagatelliseres, men jeg lurer på om vi gjør barn og unge en skikkelig bjørnetjeneste.

I stedet for å lære de unge å håndtere det som er vondt, er faren stor for at samfunnet i stedet skaper en generasjon av blautfisker, mener innsenderen.
  • Pål Hjermstad
    Lærer
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over ett år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Norge har aldri vært mer velstående. Det har aldri eksistert bedre velferdsordninger. Vi har aldri jobbet mindre og hatt mer fritid. Vi har aldri levd lenger og blitt tilbudt bedre helsetjenester. Aldri tidligere i historien har vel et folk hatt bedre muligheter til å realisere seg selv og egne drømmer.

Likevel har folk problemer som aldri tidligere. Særlig de unge sliter med sin psykiske helse. Stadig flere unge havner som en utgiftspost på Nav- budsjettet.

Flere unge blir uføretrygdet, noen før de i det hele tatt har fått prøvd seg i arbeidslivet. Noen velger også den verst tenkelige utveien ut av livet, til stor ulykke for sine nærmeste og en tapt investering for samfunnet.

Dette grenser til det ubegripelige. Er det virkelig så vanskelig å leve i tidenes beste og rikeste samfunn, som aldri har gitt bedre forutsetninger for et godt og lykkelig liv?

Pål Hjermstad har vært lærer i 25 år og er bekymret over det han mener er økende redsel blant elevene.

Psykisk helse er viktig. Å snakke om følelser er avgjørende og kan redde liv. Det er den som har skoen på som har definisjonsmakten over det som oppleves vondt. Alt dette er jeg enig i, men har samfunnet gått for langt i å sykeliggjøre helt normale følelser og dyrke tungsinnet? Kanskje en forsiktig dytt hadde vært bedre i mange sammenhenger?

Jeg er lærer. Det har jeg vært i 25 år. Og det er noe som bekymrer meg. Det er elever som ikke tør å komme på skolen, elever som ikke tør å sitte i klasserommet, elever som ikke tør å presentere noe for sine medelever eller lærere, elever som ikke tør å delta i gruppearbeid, elever som ikke tør å delta eller dusje etter kroppsøvingen. Elever som ikke tør nesten noen verdens ting. Hva er de egentlig så redde for?

Les også

Ny studie: 85 prosent av norske tenåringer sover for lite. Det er fordi de har «sosial jetlag».

Vi lærere tilpasser og tilrettelegger på alle mulige tenkelige måter. Vi snakker med, trøster og viser forståelse og omsorg. Prøver å ta bort ubehaget og de vonde følelsene. De fleste foreldre og foresatte gjør det samme.

Psykisk helse skal ikke bagatelliseres, men av og til lurer jeg på om vi gjør barn og unge en skikkelig bjørnetjeneste. For livet består også av mye som er både vondt og ubehagelig. Utgangen for oss alle er for eksempel døden. Både det gode og det vonde må alle lære seg å håndtere. Jo før, jo bedre.

I stedet for å lære de unge å håndtere det som er vondt, er faren stor for at samfunnet heller skaper en generasjon av blautfisker, som ikke er i stand til å takle den helt normale motgangen som livet av og til byr oss alle. Selv i tidenes mest velstående land, der mulighetene for gode liv er bedre enn noensinne.

Dette innlegget ble først publisert på Facebook.

Publisert
  1. Psykisk helse
  2. Samfunnet
  3. Lærere
  4. Skole
  5. Barn

Les mer om dette temaet

  1. – Studenten som sitter deprimert og isolert på hybelen, har fått nok oppmerksomhet

  2. – Dette er ein takk til deg, kjære lærar

  3. Mange barn er blitt usikre på seg selv under pandemien. Her er psykologenes beste råd.

  4. – Jeg hadde ikke ha trengt å være redd for å søke hjelp. Det behøver ikke du heller.

BT anbefaler

Fullsatt kirke tok farvel: – Det skjedde så fort og uventet

Torsdag ble Noah Landro (12) begravd etter dødsulykken i Øygarden.

LES SAKEN