Hold moralismen for dere selv

DEBATT: Jeg kan ikke nå velge å ikke få min datter. Er det i det hele tatt lov å tenke slike tanker?

Publisert: Publisert:

MORALISME: Ville Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad selv fått et barn for å sende det direkte fra seg på institusjon, eller ville de gjort hjemmene sine om til en institusjon hvor en aldri kunne ha et privatliv fullt og helt, spør innsenderen. Foto: Bård Bøe

Debattinnlegg

John Ivar Johansson
Bergen, far til et alvorlig funksjonshemmet barn

Jeg er far til et alvorlig funksjonshemmet barn, som nå er voksen og bor i et bofellesskap. Min kone og jeg var godt voksne da vi fikk henne, og vi ble tilbudt fostervannsdiagnostikk som var vanlig til foreldre i denne aldersgruppen. Barnets kromosomfeil ble ikke fanget opp av testen, og vi fikk vår datter.

Jeg vil betegne oss som foreldre som meget ressursrike, vi var pågående og klarte å presse mye hjelp og støtte ut av et noe motvillig støtteapparat. Likevel var det altfor lite hjelp, og vi klarte aldri å ta fullt vare på barnets behov, vi klarte ikke å ta vare på hverandre, og vi klarte ikke å ta vare på oss selv. Heldigvis var det ingen andre småbarn i familien.

Vårt barn var og er så hjelpetrengende at hun trenger tilsyn og hjelp 24 timer i døgnet. Løsningen var enten å plassere henne på institusjon umiddelbart, eller å flytte en institusjon inn i hjemmet vårt. Hjelpepersonell i tredelt turnus som skulle komme og gå i hjemmet vårt døgnet rundt, hver dag, år etter år.

24 TIMER I DØGNET: Vårt barn var og er så hjelpetrengende at hun trenger tilsyn og hjelp 24 timer i døgnet, skriver John Ivar Johansson. Foto: Privat

Så når Olaug Bollestad og andre i KrF står frem på TV og sier at selvfølgelig skal restriksjoner i abortloven følges opp av tilstrekkelig hjelp, er det slike ordninger hun har i tankene?

Ville hun selv født et barn for å sende det direkte fra seg på institusjon, eller ville hun gjort hjemmet sitt om til en institusjon hvor en aldri kunne ha et privatliv fullt og helt?

Jeg tillater meg å tvile.

Jeg tviler både på viljen til å gi et så omfattende hjelpetilbud, og Bollestads vilje til å leve sitt liv på en slik måte. Det er bare vi andre som skal gjøre slike oppofrelser. Dette, Bollestad med flere, dette heter moralisme, og har ingen ting med etikk og moral å gjøre.

Vi kan ikke gå tilbake i tid. Jeg kan ikke nå velge å ikke få min datter. Er det i det hele tatt lov å tenke slike tanker?

Les også

Datteren hennes døde som fireåring: - Jeg ville ha valgt henne bort hvis jeg hadde visst

Er jeg ikke glad i henne? Jo, det er nettopp saken, jeg elsker henne grenseløst, og smerten denne kjærligheten gir, går aldri over. Smerten ved aldri å kunne ta vare på henne fullt ut, og smerten ved aldri å nå frem til henne så jeg kan forstå henne og hjelpe henne.

Så Bollestad og andre moralister: Når dere står eller sto overfor det å få barn, ønsket dere av hele deres hjerte helst å få et funksjonshemmet barn? Selvfølgelig ikke. Dere ønsket å få et helt alminnelig fungerende barn. Det er det gode grunner til.

For mange år siden arbeidet jeg med alvorlig funksjonshemmede barn og deres familier. En gjennomgående problemstilling var søsken til det funksjonshemmede barnet. De ble oversett og mangelfullt ivaretatt. Ikke av ond vilje, men fordi familiens ressurser var uttømt til det funksjonshemmede barnet, til tross for omfattende hjelpetiltak i familien.

All honnør og respekt til Fride Ørn, som i et innlegget «Noe var galt med den ene gutten i magen» i BT 6. november setter ord på dilemmaet som oppstår i forhold til barn med alvorlig funksjonshemning. Hun diskuterer de etiske og moralske dilemmaene som oppstår, og hun grunngir hvordan hensynet til andre barn veier like mye som hensynet til den funksjonshemmede. Og hun erkjenner at ingen av oss har uendelige ressurser.

Les også

Monica Mæland sterkt imot forslaget om å endre abortloven

Fride Ørn forteller hvordan hennes etiske betraktninger førte til en konklusjon hvor hun var villig til å ta den smerten det er å avslutte livet til sitt eget barn, alt av kjærlighet og omsorg for sine andre barn.

Så Bollestad og dere andre moralister: Kom først på banen med hjelpetiltak som fullt ut kan ivareta den funksjonshemmede, foreldrene og søsknene slik at alle kan leve et verdig liv.

Inntil dere legger frem et troverdig tilbud, vær snill å holde moralismen for dere selv, slutt å dytte skyld og skam på mennesker som allerede lever i smerte. Og slutt å skyve mennesker med Downs foran dere. Dette handler ikke om dem, men helt andre grupper med helt andre behov.

Alt dere oppnår, er å skape en usikkerhet hos mennesker med Downs om de er ønsket, likeverdige og verdifulle. Å bruke en utsatt gruppe på denne måten, er skammelig og uverdig.

Så Erna Solberg (H) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Det er uverdig å bruke abortdebatten som et middel i kampen for regjeringsmakt. Å bruke endring av abortloven som lokkemiddel er vel egentlig et uttrykk for at en er uskikket til å styre?

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg