Politikken trenger mykere mennesker

DEBATT: Når ytringene blir ekstreme og nyansene blekner, tenker mange at politikk ikke er noe for dem.

Debattinnlegg

En nyhet om en gravid MDG-politiker blir møtt med kommentarer av typen «Herregud, formerer hun seg og? Stakkars Norge». Mange gikk enda lengre. Dagbladet så seg til slutt nødt til å fjerne saken fra Facebook, og Oslos mobbeombud advarer om at dårlig oppførsel på nett kan påvirke barn og unge.

Hetsen er til en viss grad en trussel mot det representative demokratiet, mener Henrik Sandbakken, fagsjef for folkevalgtprogrammet i KS. «Det kan ikkje vere slik at det berre er dei hardhuda politikarane som skal kunne ta verv», sier han til NRK. Jeg tror vi trenger mykere anlagte mennesker i politikken.

Politisk uenighet fører i mange tilfeller til grov hets, og det er klart at det gjør at en del tenker seg ekstra godt om før de bestemmer seg for om de skal stå på en valgliste. Det ser særlig ut til at unge kvinner er utsatte. Voksne mennesker får seg til å skrive til en 17-åring at de håper hun blir voldtatt.

Hetsen hindrer folk fra å delta i demokratiet, og vanskeliggjør jobben for dem som er demokratisk valgt. Ytringsfriheten blir hul om det er mange som ikke ytrer seg i frykt for hets, og demokratiet lider fordi vi går glipp av mange perspektiver. Vi har alle et ansvar for å snu trenden.

Personangrep er altfor vanlig i politikken. Politiske debatter synes ofte å være mer fokusert på å undergrave og svekke troverdigheten til motparten enn faktisk å få frem bakgrunnen for egne meninger. «Fordi ein skal skaffe seg billege politiske poeng, er ein villige til å bruke ord og uttrykk som slår an der og da, men som òg slår ned andre», sier Clara Øberg som leder nominasjonskomiteen i Vestland Ap. Hun melder at det er blitt vanskeligere å rekruttere lokalpolitikere.

Det offentlige ordskiftet er under press. Logikksjekk.no har en innsiktsfull analyse av partilederdebatten under Arendalsuken, der nettstedet peker på at diskusjonen er preget av «en type argumentasjonsfeil hvor man forsøker å unngå en innvending ved å rette anklager mot kritikeren».

Det er knapt noen samtaler. På TV ser vi gjerne noen utvalgte politikere sitte rundt et bord og fremsi sine ferdigsnekrede setninger. Tilsynelatende er det ingen som lytter til hverandre, og i sosiale medier heier folk frem sin favoritt og latterliggjør andre deltakere. Motiver trekkes i tvil, og retoriske grep overdøver forståelse og respekt. Snart er det valgkamp igjen, og temperaturen stiger.

Mediene har også et ansvar. Bruker du sterke nok ord, er overskriften sikret, og stygge personomtaler gir både klikk og fulle kommentarfelt. Nyansene blekner, og mange tenker at politikk ikke er noe for dem.

Personangrepene kan bli et kynisk spill når de kommer fra folk med makt og posisjoner, mens de gjerne er uttrykk for avmakt for andre. De som ikke føler at de blir hørt, tyr til mer ekstreme virkemidler. Da blir de på sett og vis hørt, men debatten handler gjerne mer om virkemidler enn om det politiske budskapet.

Politikken burde være for oss alle. De som misbruker sin ytringsfrihet til å skremme folk vekk fra demokratiet, må møte reaksjoner. Derfor er det positivt når politiet banker på hos dem som hetser og truer. Det kan synes paradoksalt at offentlige reaksjoner på private ytringer kan styrke ytringsfriheten, men det er nødvendig – og det virker!

Det er stort sett ikke de politiske meningene som er problemet, men måten de fremsettes på. Demokratiet forutsetter noen felles spilleregler om det skal fungere.

Å respektere betyr å se en gang til. Det er fullt mulig å være uenige kombinert med respekt og et genuint ønske om å forstå hverandre. La oss prøve det. God valgkamp!