Tid for å endre abortloven

Før abortloven trådte i kraft i 1976, var kunnskapen om fosterets utvikling og selvstendighet begrenset. I dag vet vi mer.

Publisert: Publisert:

FØDSELSRATE: I dag kalkuleres det med at høy innvandring skal kompensere for fødselsunderskuddet. Vi må heller løfte frem verdien av å føde barn fremfor å ta abort, skriver Tomas Moltu. Foto: Tor Høvik (arkiv)

Debattinnlegg

Tomas Moltu
Sentralstyremedlem, Partiet De Kristne. Styremedlem i Arnatunnelen AS

Norge er det eneste landet i Europa med selvbestemt tvillingabort, og de utføres ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

Lederen av Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, skriver på sin facebookside 7. november at abortloven er «et dypt alvorlig spørsmål», men avviser kategorisk at den skal diskuteres. Men det oppstår et alvorlig etisk problem dersom vi ikke skal få lov å diskutere etiske spørsmål.

Partiet De Kristne oppfordret i avisen Dagen 13. oktober KrF om å bruke sin vippeposisjon i retningsvalget om å løfte spørsmålet om Norges abortlov. Mange satte pris på at organisasjonen Menneskeverd, KrF og Høyre grep muligheten allerede 18. oktober til å løfte spørsmålet om tvillingabort og abort av barn etter 12. svangerskapsuke.

I en undersøkelse Norstat nylig gjennomførte blant 1000 personer på vegne av Vårt Land, svarer 25 prosent at tvilling­abort/fosterreduksjon alltid må være tillatt, 29 prosent sier ja til slik abort, men bare hvis det er påvist sykdom hos ett av fostrene, 27 prosent sier nei, mens 19 prosent svarer «vet ikke» på spørsmålet.

Les også

Historien bak paragraf 2c: «Kompromisset som er satt i spill»

Mens Senterpartiet vurderer å støtte en innstramming av abortloven, ser vi at ledelsen i Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt henger fast i argumentene fra tidlig 1970-tallet. Til og med tidligere statsminister og partileder Gro Harlem Brundtland (Ap) kaller regjeringens behandling av saken et «uverdig dobbeltspill» i VG 6. november.

Før abortloven trådte i kraft 1. januar 1976, var debatten sentrert rundt kvinnens kropp. Kunnskapen om fosterets utvikling og selvstendighet var begrenset. I dag vet vi at fosteret er et selvstendig liv, med et selvstendig DNA. Vi vet at barnet ikke er en celleklump, men at hjertet har slått i flere uker når en vanlig abort utføres. Og vi vet at mange kvinner sliter med psykiske senskader etter aborter.

Norge trenger å øke fødselsraten, og vi trenger å diskutere hvordan vi kan legge til rette for at norske familier føder flere barn. Norge har et fødselsunderskudd som vil utfordre landets økonomi og homogenitet i årene som kommer. Vi vil møte en eldrebølge, som vi ikke vet hvordan vi skal håndtere.

I dag kalkuleres det med at høy innvandring skal kompensere for fødselsunderskuddet og sikre økonomisk bærekraft i årene som kommer. Det er en risikabel forutsetning. Vi må løfte frem verdien av å føde barn fremfor å ta abort. Vi må ta debatten, og vi må stramme inn abortloven.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg