Nytenkning er Portugal-modellens suksessfaktor

Dersom modellen skal bli en suksess også i Norge, må regjeringen se opp for krefter som ønsker å fornorske den.

RUSREFORM: – Jeg blir litt forundret over sammensetningen i den regjeringsoppnevnte arbeidsgruppen som skal tilrettelegge starten for Portugal-modellen i Norge, skriver Erling Pedersen. Bildet er fra Portugal, der narkotika er blitt avkriminalisert. Fred Ivar Utsi Klemetsen (arkiv)

Erling Pedersen
Tidligere direktør, Bergensklinikken, mottaker av Rusfeltets nasjonale pris 2017

Portugal, lenge Vest-Europas fattigste land, har utviklet en narkotikapolitikk som imponerer internasjonalt med sin enkelhet og gode resultater.

Den nye politikken ble basert på hjelp fremfor straff. Før den ble innført, var narkotika rangert som et samfunnsproblem helt på topp i Portugal. I dag, mer enn ti år etter omleggingen, er narkotikaproblemer forsvinnende langt nede på listen.

Overdosedødsfallene er kraftig redusert. Det samme er rekrutteringen og bruk av tunge narkotiske stoffer.

LAVTERSKEL: Lavterskelsentre, bo- og arbeidstiltak og mobile og gatenære tiltak er klart veien å gå. Det er utradisjonelt, tilgjengelig og uten byråkrati, samt med udiskutabelt fokus på å redde liv og helse som første bud, skriver Erling Pedersen. Ørjan Deisz (arkiv)

Norge, derimot, har gjennom 20 år vært på europatoppen i overdosedødsfall. Dette på tross av at vi, om enn noe halvhjertet, har prøvd «alt» andre land har hatt gode resultater med.

Fortsatt er overdoseepidemien et stort og uløst samfunnsproblem, selv etter tidvis mye oppmerksomhet. Etter kostbare kampanjer og prosjekter, mye ord, lite helhet og minimale resultater, sitter vi igjen med tusenvis av døde de siste årene.

Nå er det Portugal-modellen som står for tur i norsk narkotikapolitikk, hvis vi skal tro det et flertall på Stortinget har vedtatt, og ikke minst det regjeringsplattformen uttrykker i detalj om en ny rusreform etter at Venstre tok plass i regjeringen.

Regjeringsplattformen er klar på at politiet ikke lenger skal ha grunnlag for å straffeforfølge personer som stoppes med narkotika som åpenbart kun er til eget bruk.

Det vil medføre en reduksjon i straffeforfølgelser på omtrent 8000 i året.

Les også

João (56) sitt liv speiler Portugals narkotikahistorie. Nå reiser norske politikere hit for å lære.

Velger Norge å følge denne modellen, og det er å håpe, vil den påtrufne brukeren måtte fremstille seg for en nemnd med sosial- og helsekompetanse, som i samtale med den påtrufne analyserer situasjonen og beslutter hvilke tiltak den enkelte bruker menes å ha behov for.

Tiltaksbredden skal i henhold til regjeringsplattformen være langt mer enn kun behandling.

Det er lovende. Særlig når vi vet at det i Portugal kun er én av fem som etter nemndens vurdering trenger avrusning som tiltak. Her er det selve suksessfaktoren fra Portugals erfaringer ligger. En stor tiltaksbredde, slik også regjeringen nå ønsker seg, med et forsterket samarbeid med frivillige aktører og sosiale entreprenører.

Her er det i dag mye å hente, ikke minst i utvikling og økt kapasitet i ulike tiltak, som blant annet Trappen motiveringssenter og Albatrossen ettervernssenter i Bergen. Lavterskelsentre, bo- og arbeidstiltak og mobile og gatenære tiltak er klart veien å gå. Det er utradisjonelt, tilgjengelig og uten byråkrati, samt med udiskutabelt fokus på å redde liv og helse som første bud.

Regjeringsplattformen og rusreformen bærer bud om nye tider i rusfeltet. Det vil nok glede alle som jobber frivillig i dette feltet.

PORTUGAL: João Goulão (bildet) er hjernen bak den portugisiske narkotikapolitikken. – Jeg har sett hvordan hans nytenkning, uten fordommer og stigmatiserende tiltakstenkning, har vært en avgjørende suksessfaktor, skriver Erling Pedersen. Fred Ivar Utsi Klemetsen (arkiv)

I Portugal var metadon- og medikamentbussen med helse- og sosialarbeidere det mest konkrete eksempelet på hvordan kreativitet i utforming av hjelpetiltak lykkes. Bussen flyttet seg gjennom døgnet til forskjellige stoppesteder, med rutetider som brukerne kjente til. De kom til stoppestedet for å få nødvendig avtalte medikamenter, eller melde seg på og få hjelpen der og da.

Jeg har i mange år samarbeidet internasjonalt med João Goulão, hjernen bak den portugisiske narkotikapolitikken. Jeg har sett hvordan hans nytenkning, uten fordommer og stigmatiserende tiltakstenkning, har vært en avgjørende suksessfaktor.

Portugal-modellen er der, og klar til å tas i bruk også i Norge.

Regjeringen må likevel se opp for dem som nå vil fornorske denne modellen. Får disse kreftene satt i gang, kan fort suksessfaktorene forsvinne. Det har ulike fagmiljøer og departement klart tidligere, da metadonbehandling, sprøyterom og heroinbruk i overdosearbeidet skulle innføres.

Utredninger, forskningsprosjekter, konsensuspaneler og rar lovforståelse har vært effektive stoppere for gode tiltak.

PORTUGAL: Regjeringen må se opp for dem som nå vil fornorske suksessmodellen fra Portugal, skriver Erling Pedersen. Fred Ivar Utsi Klemetsen (arkiv)

Det er på denne bakgrunn jeg blir litt forundret over sammensetningen i den regjeringsoppnevnte arbeidsgruppen som skal tilrettelegge starten for Portugal-modellen i Norge.

Det er en gruppe som inkluderer deltakere og organisasjoner som har vært aktivt medvirkende i å stoppe utmerkede tiltak i overdosearbeidet, sammen med miljøer i rusfeltet som tok avstand fra, og boikottet, både pasienter og metadonbehandling, som ble stemplet som statsdop.

Det var en utilbørlig stigmatisering for brukere og pårørende.

Det burde i et stort rusfelt være rikelig med alternative personer fra andre brukerorganisasjoner. Eksempelvis Foreningen for human narkotikapolitikk, som ledes av Arild Knutsen, og ikke minst fra Rusfeltets hovedorganisasjon.

I motsatt fall kan igjen barnet bli kastet ut allerede mens badevannet tappes i med feil temperatur.

Norge trenger sårt en suksess i kampen mot overdosedødsfall.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg