Vi har et flott velferdssystem i Norge, som skal sikre innbyggerne bistand og støtte. Det må likevel stilles spørsmål ved om noen av velferdsordningene oppleves som en støtte eller en belastning.

Jeg er sykmeldt og har passert retten til å få sykepenger. Da skal jeg stå som arbeidssøker hos Nav, selv om jeg har en jobb jeg skal tilbake til ved friskmelding.

Da helsen min forverret seg under sykmeldingen, ble jeg kontaktet av Nav. De ville vite hvilken diagnose jeg hadde, og om jeg fortsatt var sykmeldt.

Jeg trodde det var slik at når legen har sendt inn dokumentasjon på min sykdom sammen med sin vurdering, kunne Nav kontakte ham direkte. I stedet måtte det skje via meg. Jeg undrer meg på hvorfor jeg må gi beskjed til min lege om at han må skrive sykmelding.

KRITISK: Hege Rekdal skriver om sitt møte med Nav.
Privat

Jeg forsto ikke at jeg måtte sende inn meldekort da jeg ventet på å få behandlet søknad om arbeidsavklaringspenger, og ba Nav om en forklaring. Siden jeg ventet på svar, ble meldekortet ble sendt inn for seint, og jeg fikk trekk i utbetaling av stønaden. Hadde jeg ikke hatt oppsparte midler, hadde jeg ikke hatt noe å leve av.

Skal det bedre min fysiske og psykiske helse at jeg har økonomiske bekymringer i tillegg? Jeg prøver å følge medisinske råd, men det er ikke lett når tiden jeg skulle ha brukt til å få helsen bedre, må brukes til å forstå et system som Nav.

Saksbehandlere og veiledere jeg har møtt i Nav, har opptrådt profesjonelt. Men er det nødvendig å lage et så byråkratisk og firkantet system at det er vanskelig å forholde seg til det? Hva skal oppnås med det? At folk gir opp og ikke kjemper for sine rettigheter?

Vi har hørt om navere som snylter, og de ødelegger for oss alle. Men hva med alle de som bare ønsker å ha en jobb å leve av, men som har en helse som svikter? De må forholde seg til et system med skjema og et regelverk som er vanskelig å forstå.

Jeg vet at jeg ikke er alene, vi er flere som har måttet forholde oss til Nav når psykisk og/eller fysisk helse fører til at det å fungere i arbeidslivet er en utfordring. Jeg vet også at flere ikke orker å protestere.

Jeg vurderer nå å trosse medisinske råd, og gå tilbake i jobb for å få bedre økonomi og slippe å måtte forholde meg til Nav som system. Det kan på sikt føre til dårligere helse og kanskje uførhet, men det får jeg ta når den tid kommer.

Jeg håper inderlig at arbeidsminister Anniken Hauglie lytter til brukerne og gjør dem i stand til å kunne bedre sin helse, slik at det blir mulig å komme tilbake til arbeidslivet.