Åpne kontorlandskap - et mareritt for hørselshemmede

Vi er forundret over at det i debatten har vært så lite fokus på hørsel, lydmiljø og støy.

EKSKLUDERES: Hørselhemmede er i større grad sensible for bakgrunnsstøy og vil derfor kjenne seg slitne både fysisk og mentalt. Dersom åpne løsninger blir dominerende i fremtiden, er det en reell fare for at arbeidstakere med hørselsvansker ekskluderes fra arbeidslivet, skriver innsenderne. Foto: Illustrasjon: Robert Adrian Hillman, NTB scanpix

  • Jan Erik Hagesæter
    Studieleder, Hørselshemmedes Landsforbund, Hordaland fylkeslag
  • Eli Sjo
    Leder, Hørselshemmedes Landsforbund, Hordaland fylkeslag
  • Haakon Svanberg
    Leder, Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdomsorganisasjon, Hordaland
Publisert:

Uenigheten er stor om åpne kontorlandskap, såkalte aktivitetsbaserte arbeidsplasser, er veien å gå ved to store offentlige arbeidsplasser – Høgskulen på Vestlandet og Bergen kommune, Rådhuset. Vi er forundret over at det i debatten har vært så lite fokus på hørsel, lydmiljø og støy.

Det er nærmere 300.000 arbeidstakere i Norge med hørselshemming. Statistisk sett vil det være et betydelig antall av disse på de to nevnte arbeidsplassene. Hørselshemming er en folkehelseutfordring, og du finner hørselshemmede i alle fag og yrker.

Antall hørselshemmede i befolkningen forventes å øke i fremtiden, også blant yngre. Man ser ikke utenpå folk at de har nedsatt hørsel – bortsett fra hvis høreapparatet er synlig, da. Mange skjuler at de hører dårlig. Det kan oppleves som vanskelig å formidle til kollegaer og ledere hvordan hørelstapet oppleves, og hva en trenger av tilrettelegging på arbeidsplassen.

Les også

Hørselshemmet: «Jeg føler meg så dum når jeg må spørre om igjen»

Selv med høreapparat og andre hjelpemidler vil hørselshemmede slite i støyfulle omgivelser, også i lydmiljø som normalthørende vil karakterisere som svak summing.

Hørselshemmede påvirkes mer av støy enn hva normalthørende kollegaer gjør. De er i større grad sensible for bakgrunnsstøy, og vil av den grunn kjenne seg slitne både fysisk og mentalt, ikke minst etter arbeidstid. Dessuten blir selve arbeidsutførelsen for den hørselshemmede – som telefonsamtaler eller samtaler med en kollega – vanskeligere i støyfulle og summende miljø.

Det er mange som har forsket på støy, hørsel og arbeidsmiljø. Trond Vedul Tronstad ved Sintef er en av dem. Han advarer mot at man velger åpne kontorlandskap fordi det er «trendy». Det er viktig å ta utgangspunkt i kartlagte behov og være klar over ulempene, sier han. Utelukkende negativt er ikke åpne arbeidsplasser, og det vil nok oppleves ulikt, men for det akustiske miljøet byr det på utfordringer.

Andre går enda lengre, som overlege Jan Villhelm Bakke i Arbeidstilsynet. I På Høyden 11. oktober 2017 kunne vi lese at «overlege leste all forskning om åpne landskap. Han fant bare helseskader og produktivitetstap.»

Som interesseorganisasjon vil vi minne om: Hørselshemmede i yrkesaktiv alder ønsker å bidra med sin fagkompetanse i arbeidslivet og delta fullt ut på lik linje med andre.

Samtidig er det et faktum at den hørselshemmede arbeidstakeren bruker mentale ressurser på å kompensere for hørselstapet sitt, for å få med seg informasjon og kommunikasjon. Den hørselshemmede er avhengig av ulike grader og former for tilrettelegging (ingen hørselstap er like) og et godt lydmiljø.

Dessverre er det mye som mangler rundt om på arbeidsplassene når det gjelder kunnskap om hørselstap. Behov for tilrettelegging og tilpasninger blir ikke fulgt opp, til tross for rettigheter gitt gjennom diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

På kursene som HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) arrangerer og i andre sammenhenger, møter vi hørselshemmede som har vært i det åpne landskap. Noen klarte ikke mer og forsvant ut av arbeidslivet – altfor tidlig. Andre har stått imot, fått beholde sitt cellekontor og overlevd.

Les også

Da tunghørte Remi ble skolegutt, lærte alle de andre seg tegnspråk

Hørselstap koster samfunnet mye. En dansk undersøkelse viser at hørselsproblemer i den danske befolkningen i aldersgruppen 50-64 år koster arbeidslivet cirka 2,7 milliarder i tapt produksjon i året. Samme tendens fremgår av en norsk undersøkelse. Da bør vel fokus være på hvordan kan vi skape betingelser på arbeidsplassene som gjør at hørselshemmede kan stå i jobben?

Her er det fysiske arbeidsmiljøet ofte avgjørende. Det betyr at arbeidsgiver må sette seg inn i utfordringene som hørselshemmede har og ta dem på alvor. Arbeidsgiver må benytte kompetente fagpersoner for å komme frem til gode løsninger. Og husk: God akustikk kan gjøre hverdagen enklere for alle, ikke bare hørselshemmede.

Det er fra ulike hold, og med ulike begrunnelser, stor skepsis til åpne kontorlandskap som «det eneste rette» når man skal utforme fremtidens arbeidsplasser. For hørselshemmede arbeidstakere handler det om mer enn skepsis. Dersom åpne løsninger blir dominerende i fremtiden, er det en reell fare for at arbeidstakere med hørselsvansker ekskluderes fra arbeidslivet.

  • Få politisk redaktør Frøy Gudbrandsens nyhetsbrev hver onsdag ettermiddag. Meld deg på her.

Har du meninger? Send oss en e-post. Følg BTmeninger på Facebook!

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg