Regjeringen utsetter bare klimamålene

Stans oljeletingen, avlys Hordfast, nye motorveier og nye rullebaner. Det er kuren som må til for å berge klimaet. Nå.

Gunnar Kvåle

Professor emeritus UiB, styremedlem i Besteforeldrenes klimaaksjon

Hvis global oppvarming skal kunne begrenses til 1,5 grader, må klimagassutslippene kuttes med over 50 prosent innen 2030, ifølge rapporten fra FNs klimapanel høsten 2018. Rike land som Norge må kutte mer.

Regjeringen skal ifølge Granavoll-plattformen utarbeide en plan for å redusere innenlandske utslipp med 45 prosent i ikke-kvotepliktig sektor. Det tas forbehold om at fleksibiliteten i EUs rammeverk kan benyttes. Det betyr at hvis tiltakene som settes i verk ikke fører til store nok kutt, kan kvotekjøp brukes i stedet for utslippsreduksjoner innenlands.

Vedtatte mål har liten betydning når målene systematisk brytes. Jens Stoltenberg har åpent innrømmet hvordan tankegangen er. Han omtalte manglende måloppnåelse i egen regjeringstid slik i Dagbladet i 2016: «Når datoen nærmer seg og vi ser at det blir vanskelig, slutter vi å snakke om dette målet og setter i stedet nye mål enda lenger frem. Slik har vi bedratt oss selv flere ganger».

Solbergregjeringen følger samme oppskrift. Regjeringen opplyser helst ikke om at målet i klimaforliket fra 2012 om 30 prosent kutt innen 2020, ikke blir innfridd. Erna Solberg gjør da som Stoltenberg og setter et nytt mål lengre frem i tid. Det lover dårlig for måloppnåelsen at det i statsbudsjettet for inneværende år ikke er avsatt tilstrekkelig midler for å nå målet.

Mangel på effektiv klimapolitikk over mange tiår i Norge og internasjonalt har skapt en farlig klimautvikling. Den forskerbaserte analysegruppen Climate Action Tracker har graderte Norges klimamål, igangsatte klimatiltak og politikk som svært utilstrekkelig. Norges politikk peker mot en global oppvarming på over tre grader – hvis alle andre land følger vårt eksempel.

Mange norske politikere, blant andre klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V), problematiserer ikke dette, men grønnmaler situasjonen. Norsk olje- og klimapolitikk fremstilles som tilstrekkelig for en trygg klimautvikling. Det tyder på at regjeringen ikke har tatt inn over seg hvor gjennomgripende endringer i politikk og samfunn som må til raskt for å unngå farlige klimaendringer.

Mange tiår med klimakonferanser i regi av FN har ikke gitt resultater som vil hindre en farlig utvikling. Ved klimatoppmøtet i Polen i desember var det to personer som snakket sant om dette og om hva som må gjøres. BBC-legenden David Attenborough, nå over 90 år, sa at klimakrisen truer hele vår sivilisasjon og bønnfalt våre politikere om å vise lederskap. Greta Thunberg på 15 tryglet verdens ledere om effektiv klimahandling nå for å skape håp for verdens ungdom.

Thunberg henvender seg også til pressen og ber om at mediene må begynne å behandle klimasaken som en krise. Hun vil få «folk verden rundt til å forstå at våre politiske ledere har sviktet oss. For vi står overfor en eksistensiell krise, og vi har ikke tid til å forsette «på denne galskapens vei».

I disse dager arrangeres en internasjonal konferanse om bærekraft ved Universitetet i Bergen. Klimaforskere verden rundt har i mange tiår sagt det samme som Thunberg, men hennes budskap skiller seg ut på to måter: Hun snakker klart og tydelig om klima på en måte som selv et barn eller en politikere kan forstå. Og hun lever som hun lærer.

Om vi som forskere hadde gjort det samme, ville trolig flere tatt budskapet vårt på alvor. Thunberg startet sitt innlegg for finanseliten i Davos med følgende setning: «Huset vårt brenner».

Det er befriende når forskere av og til tar bladet fra munnen, som da direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning, Tore Furevik, nylig uttalte følgende til Bergens Tidende: «Det er helt vilt at regjeringen legger opp til enda mer leteaktivitet for olje- og gassnæringen i nordområdene».

For å skape endring, må vi snakke sant om klimasituasjonen og gjøre hva som må til for å nå vedtatte klimamål uten videre forsinkelse. Det viktigste er å:

• Stanse oljeletingen. Vi har funnet mer enn jorden kan tåle.
• Avlyse Hordfast og alle andre planer for motorveier mellom byene i Norge.
• Stoppe planer om nye rullebaner ved våre største flyplasser.

Dette er bare litt av det som må til for at vi skal kunne tro at regjeringen mener alvor med vedtatte klimamål.

Regjeringen gjør på mange områder det motsatte av det som må til om klimamålene skal kunne nås. I den nye regjeringsplattformen står det at «regjeringen vil videreføre en stabil og langsiktig petroleumspolitikk».

Det betyr at i stedet for å starte en planlagt nedtrapping av oljeproduksjonen, fortsetter regjeringen gjennom leterefusjonsordningen å bruke våre skattepenger til å støtte oljeselskaper for å lete etter olje på norsk sokkel. Rekordmange konsesjoner for oljeleting tildeles, selv om oljen som eventuelt blir funnet ikke kan brukes hvis vedtatte klimamål skal kunne nås.

I transportsektoren presser regjeringen på for å bygge firefelts motorveier i årene frem mot 2030, en periode da utslippene i transportsektoren skal halveres. Det kommer til å bli utslippsbomber, som bidrar til økte klimagassutslipp. Nye rullebaner ved Gardermoen og Flesland forutsetter en vekst i flytrafikken i en tid da sterke virkemidler er nødvendig for at nordmenn må reise mindre.

For at klimamålene skal nås, er det viktig at flere, spesielt blant forskerne og andre som har kunnskap om klimasituasjonen, i klartekst forteller sannheten om regjeringens klimainnsats. Nemlig at uten en sterk omlegging av norsk klima- og oljepolitikk vil regjeringen ikke innfri målene i Parisavtalen. Dagens politikk fører på langt nær til så store kutt i klimagassutslipp som må til for å unngå en farlig fremtid.