Jeg vet ikke om jeg vil bo i Bergen lenger

I mange år var ikke parkering i Bergen noe stort problem. Nå blir vi nærmest tvunget til å gi opp bilbruk.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Jeg tror jeg har fått nok av parkeringsbøter, parkeringskaos og det jeg mener er urimelige og urettferdige bøter. Jeg har bodd i Bergen siden jeg kom hit som student i 1988. Og tross skarredialekten var Bergen en by jeg lett kunne identifisere meg med og føle meg hjemme i. Bergen ble min by. Jeg har elsket Bergen.

Så har årene gått. Jeg er blitt eldre og surere å ha med å gjøre. Jeg tåler ikke stress lenger, særlig med parkering og bøter.

Friheten ved å eie bil og reise på besøk har vært min store glede ved å bo i Bergen. I mange år var ikke parkering i Bergen noe stort problem. De rike parkerte i de underjordiske garasjene. Vi andre parkerte på taket i Bygarasjen til en billig penge. Det var fem kroner timen i alle år.

Vi hadde også våre hemmelige parkeringsplasser i byens mange krinkler og kroker. Mange kan sikkert huske spørsmålet som ofte ble stilt i portrettintervju i Bergens Tidende på 1990-tallet: «Og hvor i byen er din hemmelige parkeringsplass»?

Les også

I disse gatene får bergenserne flest parkeringsbøter

Til og med parkeringsselskapene visste om de hemmelige parkeringsplassene, kommunen likeså. Ingen brydde seg. Litt ulovlig parkering ble en kutyme og sedvane som alle aksepterte og kunne leve med. Det gikk bra, og sjelden ble det noe større sak ut av det. Noe borttauing var det selvsagt da også.

Men så kom plutselig privatisering, og med den er det pr. i dag rundt 15 natige parkeringsselskap i Bergen, fikk vi høre av et parkeringsselskap. Bøtene ble storindustri. Bergen kommune og parkeringsselskapene har i løpet av de siste 20 årene klart å saumfare hele byen for små lommer og luker. Ingen kan lure til seg en parkering i nødens stund lenger, eller takle alle appene.

Bedrifter, huseiere, barnehager, nær sagt alle har avtaler med de smarte parkeringsvaktene som er ute på jakt døgnet rundt. Jo flere bøter, jo mer tjener selskapet.

Les også

Byrådet vil fjerne nesten alle p-plasser i ny hall: – Tar ikke innover seg folks faktiske behov

For noen uker siden skulle fruen og jeg en mimretur opp til Skansemyren og gå på beina opp til Fløyen. Da ungene var små, parkerte vi alltid gratis ved idrettsanlegget. Hva møtte oss nå? En skiltjungel av parkerings- og forbudsskilt som jeg aldri har sett maken til.

Jeg spurte minst fem andre personer, som hadde tatt sjansen på å parkere der, om hvor det var lovlig å stå. Ingen kunne svare på det. Alle sa de var helt forvirret og hadde gitt opp å forstå skiltingen. Vi snudde da og parkerte et annet (hemmelig) sted.

Noen dager senere fikk min kone motorhavari ved Fantoft Studentby. Hun skulle hjelpe en student med et flyttelass. Hun ringte meg og sa at jeg måtte komme og hjelpe henne med bilen. Ikke forlat bilen, sa jeg. Da får du bot. Hun forlot likevel bilen noen få minutter, og gjett hvem som sto klar? 660 kroner i bot.

For få dager siden skulle vi besøke noen like nedenfor Haukeland sykehus. Parkeringsapp hadde vi ikke, siden min kone ikke fikk lastet ned flere apper på mobilen. Hva skulle vi gjøre? Vi måtte søke på internett. Jo da, vi kunne betale via en automat ved Haukelandshallen. Det gikk med nød og neppe, men med mye ekstra og unødvendig kjøring.

Samme kvelden kjører vi innom Fantoft igjen på et kort besøk. Hvor skulle vi nå parkere? Fantoft Studentby har ingen gjesteparkering til 1600 studenter. Klokken var blitt 23 på kvelden. Vi tok sjansen på å snike oss inn på Hageland Fantoft. Vi så ingen tydelig forbudsskilt der, annet enn «P maks 1,5 timer».

Vi observerte også et opplysningsskilt cirka 2,30 meter over bakken, med liten skrift som var uleselig i mørket. Vi tok sjansen. Det skulle vi aldri ha gjort. Klokken 23.29 ble vi bøtelagt av en parkeringsvakt som kom som en skygge, som en spion i mørke natten.

Jeg nærmer meg 60 år, og jeg vet ikke om det er bra for helsen min å drive med parkerings-akrobatikk. Jeg vil bare ikke administrere tre-fire parkeringsapper.

Jeg klarer ikke å avslutte med noe positivt om dette temaet. Jeg klarer ikke å si i dag at jeg elsker Bergen. Kanskje i morgen – eller neste år.