Pride er ikke for alle

DEBATT: Det som svir mest, er å bli diskriminert av en gruppe som selv opplever diskriminering.

NEDVERDIGENDE: Regnbuedagene skal ha arrangement på mange steder som ikke er tilrettelagt verken for rullestolbrukere eller hørsels- og synshemmede. Vi må gå kjøkkenveien, bakveier og bæres opp og ned bratte trapper, skriver Helle-Viv Helle i dette debattinnlegget. Privat

Debattinnlegg

Helle-Viv Helle
Rullestolaktivist

Neste uke er det Pride, og alle hjerter gleder seg – skulle en tro! Jeg skal gå i paraden, jeg skal delta på Pride-park og ikke minst jeg skal sitte i en paneldebatt. Likevel kan jeg ikke si at jeg gleder meg til alt, fordi jeg blir diskriminert.

Jeg får nemlig ikke være med på alle arrangementene, deriblant åpningsfesten på Fincken. Det er ikke det at de nekter meg adgang. Faktisk ønsker de meg velkommen, men når stedet er fullt av menneskeskapte barrierer som trapper, trange toalett og høye bardisker, kommer jeg meg rett og slett ikke inn. Fordi jeg bruker rullestol.

«Vi kan bære deg», sier de ofte på utestedene, uten å skjønne hvor nedverdigende det er. «Du kan gå inn bakveien», er også noe som stadig går igjen. Tenk deg selv at du skal på byen i godt lag, og mens dine venner bruker hovedinngangen, må du loses inn via bakveien og skitne vareheiser. Dine rene, fine klær er ikke lenger rene når du endelig finner vennene dine inne i festlokalet.

Og Gud forby om du må på toalettet! Da må du igjen kontakte personalet for å loses ut gjennom skitne vareheiser og bakgårder, for å finne et velegnet toalett. Jeg fikk en gang foreslått at jeg kunne bruke bleie. Er det noe du ville vurdert?

Bergen skal være en menneskerettighetsby, men for hvem? Alle, selvsagt, men det oppleves ikke slik for oss funksjonshemmede.

Les også

Les også: Rullestolbrukere føler seg ekskludert fra barer i Bergen

Regnbuedagene skal ha arrangement på mange steder som ikke er tilrettelagt verken for rullestolbrukere eller hørsels- og synshemmede. Mange konsertarenaer og utesteder er ikke tilrettelagt. Vi må gå kjøkkenveien, bakveier og bæres opp og ned bratte trapper.

På konserter på Koengen blir alle funksjonshemmede henvist til en rampe aller bakerst. Listen er lang, men jeg må innrømme at det svir aller mest å bli diskriminert av en gruppe som selv opplever eller har opplevd diskriminering.

Et år fikk jeg tilbakemelding om at jeg kanskje burde engasjere meg som frivillig under Regnbuedagene for å rette fokuset mot dette. Og ja, det burde jeg! Men når møtene for de frivillige er på Fincken – ja, da er vi like langt. Derfor har jeg altså blandede følelser når det gjelder Regnbuedagene i Bergen.

Jeg skal smile og jeg skal le, der jeg strever meg over brosteinsbelagte gater i Pride-paraden lørdag 8. juni. Men vit at inni meg gråter jeg noen tårer, for jeg har ikke fått deltatt på alt jeg gjerne skulle deltatt på.

Fincken svarer: Vi prøver å hjelpe

Vi på Fincken tilstreber å gi funksjonshemmede samme muligheter som andre. Vi vet at funksjonshemmede ikke alltid kommer inn i offentlige bygg, rådhus, skoler eller butikker, og i dette tilfellet opplever Fincken som problematisk. Alle ansatte er på «høgget» for å hjelpe, men hjelpen oppleves ydmykende. Det er dumt, vi prøver i alle fall.

Vårt lille grunnareal på 50 kvadratmeter har ingen heis. Vi tar en ny gjennomgang om hva som er gjennomførbart av tiltak.

Steinar Aagesen, eier av utestedet Fincken

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg