Fattigdommen vi ikke ser

For mange barn er det en fulltidsjobb å skjule at foreldrene har dårlig råd.

Publisert Publisert

MINDRE SKAM: Mange av ungdommene vi har snakket med etterlyser mer åpenhet om fattigdom. Vi må erkjenne at Norge har fattigdom, og vi som nærmiljø må bry oss, skriver innsenderne.

Debattinnlegg

  • Arne Liljedahl Lynngård
    Daglig leder, Stiftelsen Kirkens Bymisjon Bergen
  • Adelheid Firing Hvambsal
    Generalsekretær Kirkens Bymisjon

De som er fattige i Norge er alt fra naboen din, en kollega, eller klassevennene til barna dine. Det kan være studenten, renholderen, den rusavhengige, politikeren, onkelen din, eller alenemoren på butikken. Felles for mange er at de er gode på å skjule det. Både barn og voksne.

Å føle seg utenfor på grunn av for dårlige klær, mangel på bursdagsgaver og liknende, er en realitet som ikke handler om omsorgssvikt. For noen barn starter livet i motbakke, med dårligere odds enn flertallet i Norge. Mange av barna bærer på en skam og det går utover selvfølelsen.

17 ungdommer landet over forteller om det å vokse opp i fattigdom, i Kirkens Bymisjons rapport «Snakk om fattigdom». De er fra 16 til 29 år og kommer fra større og mindre kommuner. Selv om fattigdommen oppleves ulikt og med ulik varighet, har alle erfart å skille seg negativt ut fordi de har hatt trang økonomi.

«Hvis jeg sier at jeg går på ballett, tror de ikke at jeg er fattig», forteller Kristin, 22 år. En annen sier hun kom med unnskyldninger for at vennene ikke skulle se hvordan hun bodde. «Noen ganger hadde jeg likevel besøk og da kunne de spørre: Hvorfor er vi alltid i kjelleren, kan du ikke vise oss hele huset? Det de ikke visste da var at vi bare leide den kjelleren».

Vi kjenner skammen fra andre områder. Barn som har vokst opp med foreldre i rus eller med alvorlig psykisk sykdom, har økt risiko for emosjonelle, kognitive, sosiale og psykiske problemer. På skolen kan barna slite med konsentrasjon, læring og sosialisering. Vanskene kan følge dem i ungdomsårene.

Vi har som samfunn i stor grad erkjent hva det gjør med barn å vokse opp med foreldre som ruser seg, eller er alvorlig psykisk syke. Men hvordan dårlig økonomi påvirker barna snakker vi mindre om.

De siste tjue årene har det vært en tredobling i antall barn som vokser opp i fattigdom i Norge, ifølge SSB. Fattigdommen blant barn er nå høyere, og vokser raskere enn fattigdom blant voksne.

I Hordaland vokste 8,9 prosent av alle barn opp i familier med lavinntekt i 2017. I Bergen gjaldt det hele 10 prosent, ifølge SSB. Det tilsvarer 4 900 barn. Ikke alle disse barna har det vanskelig. Noen klarer seg fint. Men vi frykter at det finnes en del mørketall.

Les også

Hver uke leverer Ellen gratis mat til fattige i Bergen. Etterspørselen er enorm.

Noen av ungdommene vi har snakket med, har vokst opp i det vi kan kalle den «private», eller skjulte, fattigdommen. De kommer fra familier hvor det ved første øyekast kan være vanskelig å forstå at de sliter økonomisk. «Noen har ikke råd til brød og melk, men har et fantastisk flott hus. Ikke alle kvalifiserer for å få sosialhjelp. De har både formue og god lønn, men stor gjeldsproblematikk.» Dette sier en Nav-leder i en kommune i et intervju med Kirkens Bymisjon.

Den totale økonomiske situasjonen kan fort bli kritisk for familier som sitter fast i gjeldsfellen. Flere sier at mor eller far fikk merkbart dårligere råd da de skilte seg, andre forteller om spilleavhengige foreldre og store forbrukslån. Ofte bruker foreldrene mye krefter på å skjule de økonomiske problemene, og barna har ofte «spilt med» for å unngå å bli «avslørt».

Dette har gjort barna ekstra skamfulle og de har måttet være konstant på vakt. Strategiene familiene bruker gjør at de sjelden, eller på et seint tidspunkt kommer i kontakt med det offentlige hjelpeapparatet. Flere går under radaren fordi det ikke snakkes om eller skjules – da er det vanskelig å sette i gang økonomiske eller andre hjelpetiltak. Når du ikke får pengene til å strekke til, kan det påvirke hele oppveksten til et barn; helsen, skolegangen og deltakelse i sosiale aktiviteter.

Les også

– Nå trenger vi et fattigdomsbrøl!

Ungdommene i rapporten ber storsamfunnet om å bli åpnere og mer forståelsesfulle for at familier havner i dårlige økonomiske situasjoner. «Mer åpenhet og ærlighet, mindre skam», sier Annette, 19 år. Hun og flere andre oppfordrer oss om å erkjenne at Norge har fattigdom og at vi som del av et nærmiljø bryr oss. Barna etterlyser et omfattende holdningsskapende arbeid for å få bukt med skammen.

Det er uakseptabelt at barn vokser opp med så ulike utgangspunkt, og at de må starte livet i motbakke. La oss snakke om fattigdommen, slik at vi kan begynne å se den.

Fattigdom finnes i Bergen og andre norske kommuner, men det er ulikt hvor mye ressurser som brukes og hvilke tiltak som settes inn for å bekjempe nød og mangler. Derfor trenger vi kommunepolitikere som anerkjenner problemet og snakker om fattigdom. Vi trenger politikere som snakker mer om fordeling mellom fattig og rik.

Økende forskjeller er en trussel mot den grunnleggende tilliten velferdsstaten er avhengig av. Økende forskjeller medfører dessuten økt risiko for at barn vokser opp i parallelle virkeligheter.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent

Les mer om dette temaet

  1. – Derfor starter BT en serie om fattigdom

  2. – Jeg pantet flasker for å få råd til min sønns bursdag

  3. – For barn er fattigdom mer enn dårlig råd

  4. – Ingen vet at jeg er fattig

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg
  1. Historier om fattigdom
  2. Fattigdom
  3. Barn
  4. Familie
  5. Oppvekst