Den norske kirke har en fremtid. Men det er kanskje for få opprørske prester der ute.

Men det er kanskje for få opprørske prester der ute.

Publisert Publisert

TOMME KIRKER: Kirken burde være en åpner og la filosofi og psykologi igjen bli aktuelle i forkynnelsen, mener forfatteren av dette innlegget. Foto: Tor Høvik

Debattinnlegg

  • Aage Olav Sandal
    Eivindvik

Jeg er glad i Den norske kirke! Den hører til min identitet, min kultur, og jeg synes det er høyt under taket her, i den norske folkekirke.

I hele mitt liv har jeg hatt forskjellige oppgaver her, men ingen har spurt meg om jeg tror på den rette måten.

De prestene jeg har møtt har jeg opplevd som hyggelige, intelligente og velmenende – og lojale mot kirkens lære. Men jeg føler likevel at stadig flere og flere synes Den norske kirke er uinteressant.

Kanskje det er her det ligger? Prestene er for lojale. Det er for få «enfant terrible» i Den norske kirke.

De få som har forsøkt seg får lett permisjon. «Studiepermisjon», som det kalles.

Les også

Poli­tiet ber om fengsels­straff for tidli­gere biskop Gunnar Stålsett

Den norske kirke har store problemer. Budskapet når ikke frem eller blir ikke godtatt. De som møter frem til gudstjenestene om søndagene, er ikke mange. Det er så få unge.

De eldre i menigheten er trofaste. Dessuten har vi de kulturkristne som kommer ved dåp, konfirmasjon
og begravelse.

Ved slike høytideligheter kan kirken være fullsatt, og da slår det meg at kirken er tross alt viktig for mange.

Minkende kirkebesøk og «avkristning» foregår over hele Europa. I Sverige, der kirkeskatten er frivillig, er cirka 58 prosent medlemmer av Svenska Kyrkan. I Den norske kirke er tallet 71 prosent, mens i Danmark er medlemsandelen 75 prosent.

Men det er ikke så mange av dagens kirkegjengere som godtar alt det kirken forkynner: Flere er skeptiske til frelse ved tro og nådemidlene dåp og nattverd.

I Danmark er det bare om lag syv prosent av kirkegjengerne som godtar den tradisjonelle forkynnelsen.

En annen gruppe på 14 prosent regner seg som tradisjonelle kristne, men regner seg ellers til å tolke kirkens lære på sin egen måte.

29 prosent har en alternativ tro, der reinkarnasjon er en viktig del, mens 28 prosent er irreligiøse.

De irreligiøse avviser hele kirkens lære, men går likevel i kirken ved spesielle anledninger.

Les også

Vi er mange som mener at Gud liker homofile

Min ønskedrøm er at prestene skal få lov å være friere i sine prekener.

Tradisjonelt har deres oppgave vært å fortolke prekentekstene, det er det de er utdannet til. Men det
moderne mennesket ønsker å få noe mer.

Jeg synes at man på prekestolen skulle ha lov til å ta opp mer eksistensielle spørsmål, psykologi og filosofi.

Hva er frelse? Utvidelse av bevisstheten? En pilegrimsvei mot Gud? Har vi sjel, eller er mennesket kun en avansert datamaskin som går ut av eksistensen når vi dør?

Eksisterer kjærligheten, Guds kjærlighet? Eller er kjærligheten kun en hormonstrøm, en algoritme skrevet i karbon?

Det finnes ingen sikre svar på slike filosofiske spørsmål. Men ved at man strir med dem, så nærmer man seg noe.

Kanskje blir tilværelsen mer helhetlig og meningsfull ved slike aktiviteter – i alle fall føler jeg det slik. Og kirken burde være en åpner og la filosofi og psykologi igjen bli aktuelle i forkynnelsen.

Det er alltid en fare at kirken skal splittes i mange deler hvis friheten internt blir for stor. Personlig synes jeg at man rituelt ikke trenger å gjøre noen forandringer.

For meg gir både dåp og nattverd mening – selv om jeg kan ha mine tanker som skurrer.

Syndserkjennelsen som er et ledd i hver gudstjeneste, syns jeg er helt relevant. Den bidrar til å bevisstgjøre meg om at jeg også har et mørke i meg, og ikke bare godhet og kjærlighet.

Kjenne seg selv og sin egen skygge, det bør alle mennesker streve etter.

Les også

Ytringsfriheten gjelder bare for de politisk korrekte

For meg virker det som om Den norske kirke står temmelig fritt overfor skriftene, fra Den apostoliske bekjennelsesskrift til Martin Luthers lære.

Mange av tekstene blir oversett, og det er rom for egne meninger og tolkninger som ofte går imot «Bibelens klare ord».

Jeg lurer på hva Paulus eller Luther ville sagt til dagens homodebatt.

Det som er viktig for meg, og som er mitt største ønskemål, er at kirken skal gi folk mening.

Med en befolkning som er så godt skolert som den norske, må man gå litt videre i forkynnelsen enn bare å snakke om synd, nåde og frelse.

Min mening er at Gud også er kjærlighet, og Han/Hun har gitt oss en lengsel etter det evige. Men Gud har også gitt oss fornuftens og refleksjonens gave – og dette talentet er vi forpliktet til å bruke.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Seminar skal «hjelpe» folk ut av homofili: – Jeg ble sint, skuffet og lei meg.

  2. «Det bør framleis vere lov å forsøke å omvende oss homofile. Endå så meiningslaust det er.»

  3. Kirken vil fly mindre

  4. Store deler av kirke­taket er stjålet: – Folk er i sjokk

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg
  1. Kulturdebatt
  2. Den norske kirke
  3. Kristendom
  4. Psykologi
  5. Filosofi