Kunstig intelligens kan styrke Bybanen

Førerløse bybaner testes allerede i Tyskland.

Publisert Publisert

REVOLUSJON: Også under den industrielle revolusjon bekymret man seg for at menneskelig arbeidskraft var på vei ut, men slik ble det ikke, skriver Linn Cecilie Moholt. Foto: Tor Høvik

Debattinnlegg

  • Linn Cecilie Moholt
    Styreleder, Bybanen AS
  1. Leserne mener

I sitt innlegg i BT 8. januar argumenterer Ragnar Fjelland for at det ikke eksisterer teknologi som gjør det forsvarlig å satse på førerløse bybanevogner. Kari Wærness argumenterer i sitt svar 9. januar for at berusede eller aggressive personer vil føre til utrygghet om bord i autonome vogner.

La meg begynne med et eksempel. Googles kunstig intelligente dataprogram AlphaGo spiller det kinesiske strategispillet Go, som har flere mulige kombinasjoner enn det finnes atomer i verden.

Etter 40 dagers egentrening utspilte programmet den regjerende verdensmesteren. AlphaGo kan derimot ikke spille sjakk. Løsningen er ikke generelt intelligent, men den viser at kunstig intelligente løsninger kan være kraftige og effektive, dersom de er utviklet med tanke på en bestemt oppgave.

I Potsdam i Tyskland tester Siemens en førerløs bybanevogn på en seks kilometer lang del av den eksisterende bybanetraseen. Vognen kjører sammen med bybaner i ordinær rute og i normal bytrafikk for å lære. Den stopper på holdeplasser, passerer lyskryss med biler og kjører forbi overganger for mennesker hver eneste dag.

Les også

Saken som startet debatten: – Om ti år er Bybanen førerløs

Det autonome systemet prosesserer kontinuerlig sanntidsdata fra ulike sensorer, lærer av historiske hendelser og følger med på værmeldingene for å fatte gode beslutninger. Maskinlæring gjør beslutningene bedre og sikrere for hver tur.

Utviklingen av en autonom bybane i Potsdam er ikke i mål. Den overvåkes fortsatt av mennesker, og den bygger på smal kunstig intelligens (ANI). Prosjektet gir likevel et bilde av spennende muligheter, som det kan være verdt å utrede nærmere.

Arbeidsplasser har forsvunnet og nye kommet til siden tidenes morgen. Da dampmaskinen så dagens lys, og startet den industrielle revolusjon rundt år 1750, oppsto en frykt for at det ikke lenger ville være behov for menneskelig arbeidskraft. Slik har det heldigvis ikke blitt, men veldig mye har endret seg.

FØRERLØS: I den tyske byen Potsdam tester man allerede førerløse bybanevogner. Her har innsenderen knipset et bilde gjennom frontruten under prøvekjøring. Foto: Linn Cecilie Moholt

Passasjerene skal føle seg trygge når de kjører med bybanen. I dag tilkaller vognføreren assistanse dersom det oppstår en uheldig situasjon om bord. Noen Metro-systemer i verden er allerede førerløse. Her er vanskelige hendelser håndtert med en kombinasjon av alarmknapper i kupeen, kameraovervåking og tilgjengelig assistanse langs ruten.

Om dette vil være godt nok for Bybanen i Bergen, er et av mange viktige spørsmål en utredning må se nærmere på.

Både Fjelland og Wærness peker på at jeg er veldig optimistisk med hensyn til ny teknologi. Det kan jeg bekrefte. Det går alltid et tog.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg