Å koble språkkrav og statsborgerskap er total avsporing

Med høyere krav til norskkunnskaper vil færre flyktninger få et trygt og stabilt liv.

Publisert: Publisert:

«AVSPORING»: At kvalifisering til statsborgerskap skal avgjøres av språkbeherskelse, er problematisk, skriver Live Grinden. Et nytt lovutkast fra Høyre har høringsfrist 15. november. Foto: Jan M. Lillebø (lllustrasjonsfoto)

Debattinnlegg

Live Grinden
Lærer i norsk som andrespråk

Som lærer i voksenopplæringen, kan jeg forstå at det er lett å glemme å ta hensyn til faktorer vi tar for gitt. Jeg må selv nullstille meg til hver undervisningstime for elever med ingen til lite skolebakgrunn.

Før jeg går inn i klasserommet kobler jeg av det vestlige prestasjonspresset. Jeg forsøker å tenke på hvordan det hadde vært om jeg ikke hadde hatt privilegiet med å få lese- og skriveopplæring i barndomsårene. Jeg kommer inn, sier «god morgen» og ser meg rundt, på plakatene, informasjonsskrivene og skolens regler, og forestiller meg at alt står med skrifttegn jeg overhodet ikke forstår.

Og så begynner jeg undervisningen.

Det er ikke lett å ta hensyn. Å legge fra seg alle disse usynlige lagene vi bærer med oss til enhver tid, er krevende, kanskje umulig. Det er derfor vi har og bør lene oss på anbefalinger.

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) vil i forslag til endringer i lov om norsk statsborgerskap, som har høringsfrist 15. november, heve språkkravet fra A2 muntlig til B1 muntlig. Sanner mener at kvalifisering til statsborgerskap skal avgjøres av språkbeherskelse.

Det er hevet over enhver tvil at å kreve muntlig B1 er problematisk for dem som ikke har forutsetninger for å nå dette nivået. Jeg savner derimot en problematisering av å i det hele tatt fastsette et språkkrav for å utløse flyktninger og innvandreres rett til trygghet og stabilitet.

Flyktninger ser for seg at de er ferdig med å flykte, men sannheten er: Uten statsborgerskap er man alltid returnerbar. Med endringen i utlendingsloven kan flyktninger returneres selv med permanent oppholdstillatelse, dersom situasjonen i hjemlandet endrer seg.

Statsborgerskap er det eneste sikre oppholdsgrunnlaget. Å sidestille språkkrav med individers behov for beskyttelse, blir dermed en total avsporing for mennesker som søker statsborgerskap for å leve et trygt og forutsigbart liv.

Det er betimelig å spørre om forhøyet språkkrav virkelig har med merkelappen integrering å gjøre, når færre vil klare kravet og dermed bli nektet full lovlig status. Regjeringen har allerede gjort det mindre attraktivt å søke asyl i Norge, som en reaksjon på flyktningkrisen i 2015.

Europarådet anbefaler at forhøyet språkkrav i forbindelse med kvalifisering til statsborgerskap, vurderes nøye før det lovfestes. For i skyggen av hensynsløse antakelser om språkinnlæring for en generell befolkning, kan en slik lovendring heller bidra til utenforskap.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg