Mer løskrutt mot formuesskatt

Enhver skatt reduserer disponible verdier for den som må betale den.

SKATTETAKST: Før hadde eiendom svært lave skattetakster. Ved belåning av eiendom gjorde dette det mulig å gjemme reell formue. Dette har Siv Jensen (Frp) i stor grad rettet opp, skriver Bjørn Hauge. NTB scanpix

Debattinnlegg

Bjørn Sandvik
Førsteamanuensis, Institutt for økonomi, UiB

I BT 16.06 og 20.06 imøtegår Trellevik og Fasting mitt innlegg 15.06 med blandet hell.

Trellevik hevder at jeg overser at formuesskatten har en negativ virkning for norske eiere. Det gjør jeg ikke. Enhver skatt reduserer disponible verdier for den som må betale den. Det spørsmålet samfunnsøkonomer i hovedsak er interessert i er om skatten har effektivitetstap, dvs. ytterligere negative virkninger i tillegg til den direkte skattebetalingen. De fleste skatter har slike effektivitetstap. Men formuesskatten har bare effektivitetstap i den grad den 1) påvirker spareraten til individet, som Trellevik ser ut til å forutsette at den ikke gjør og 2) om forskjellige formuesobjekt blir skattlagt med forskjellige effektive satser.

Les også

Leder: Formuesangst

Tradisjonelt hadde eiendom svært lave skattetakster, rundt 40–50 prosent av reell verdi. Ved belåning av eiendom gjorde dette det mulig å gjemme reell formue. Dette har imidlertid Siv Jensen i stor grad rettet opp ved å gradvis øke skattetaksten for eiendom til 80 prosent av verdien, samtidig som takstgrunnlaget for aksjer og andre verdipapir har blitt redusert fra 100 til 80 prosent (neste år).

Dette reduserer effektivitetstapet ved formuesskatten kraftig, men gjør også at individ med en stor del av formuen sin i belånt eiendom har fått økt formuesskatt de siste åra, som påpekt av Tore Odfjell, og nå også av Fasting. Støtter ikke Fasting disse effektivitetsfremmende takstendringene?

Trellevik virker å ha glemt at fra i år kan eiere få utsatt betaling av formuesskatt for bedrifter som går med underskudd, nok ei fornuftig skatteendring fra regjeringen. Både Fasting og Trellevik (og BT i leder 18.06) hevder at formuesskatt gir norskeide bedrifter «en gedigen konkurranseulempe».

Les også

7 grunner til å kutte formueskatten

Her er det litt uklart hva de mener. Det er i alle fall feil at formuesskatten fører til at flere norske foretak blir kjøpt opp av utlendinger. For formuesskatten endrer, som nevnt sist, ikke verdien av et børsnotert foretak for en norsk investor (og øker den for et unotert).

Da gjenstår at formuesskatten reduserer den disponible inntekten til eierne med skattebetalingen. Men dette gjelder for all skatt både på personer (som investerer) og på foretak. For et gitt offentlig utgiftsnivå er dette et argument for å redusere skattene der effektivitetstapet er størst. Scheelkomiteen foreslo på bakgrunn av dette å beholde formuesskatten, redusere selskapsskatten og øke utbytteskatten. Dette har regjeringen i hovedsak gjort, selv om de har økt utbytteskatten mindre enn komiteen foreslo og redusert formuesskattesatsen litt.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg