**Ap i Bergen** har nå ferdigstilt partiprogrammet sitt for 2015- 2019. Et raskt søk viser at programmet ikke nevner likestilling med et eneste ord. Vi i Feministisk Initiativ (FI) frykter det bunner i at Ap ikke forstår alvoret i at horder av unge kvinner og menn føler utviklingen på likestillingsfeltet i beste fall har stoppet opp, i verste fall har tatt et skritt tilbake.

I FI baserer vi verdiene våre på grunnprinsippet om at hvert enkelt individ skal ha like mye makt til å påvirke samfunnet og sitt eget liv. Vi bruker en utvidet tolkning av begrepet feminisme og ser alle former for undertrykkelse samlet, fordi de virker samlet. Lanseringen av FI bunner ikke i et brennende ønske om å dytte inn enda et parti, eller mer retorikk, i norsk politikk. Vi gjør det fordi vi må. Vi gjør det i håp om at våre småsøsken, barn og nabobarn skal få vokse opp i en friere by, et friere land, som frie individer.

Det er enkelt å lese at Bergen Ap ikke har hatt likestilling i ryggmargen da de formet sitt program. Vi frykter de er mette på en problemstilling de ikke mestrer å møte. Eller et politisk frieri til KrF, et parti hvis politikk later til å ha omfavnet kjernefamilien anno 1950 på linje med kristendommens budskap om medmenneskelighet. Eller til Miljøpartiet, som her i vest ønsker å innføre en lokal kontantstøtte for å holde bergenskvinner sysselsatt med smårollinger og kjøkkenpuslerier fremfor innovasjon, grønn vekst og inntektsskapning.

Bergen Høyres valgprogram har foreløpig ikke sett dagens lys, men etter å ha lest Oslo Høyres program, finner vi lite å glede oss over. Ett sted er likestilling nevnt, i en samlebolk med andre fine ord som inkludering, likeverd, og mangfold. Vi finner lite av substans som beskriver hvordan de fine ordene skal bli mer enn bare ord. Vi håper inderlig at Bergen Høyre har sett nærmere på hva som møter dagens oppvoksende generasjon. Bildet er ikke like vakkert som utsikten fra ordførerens kontor.

Én av ti norske kvinner blir voldtatt. Én av fire norske kvinner blir utsatt for vold.

Den norske videregående skolen er blitt en skole som egner seg for jenter, ikke gutter. Forskjellen mellom gutter og jenter er stor i alle land, men ekstra stor i Norge. Under halvparten (48 prosent) av guttene fullfører på normert tid. Barnehager og barneskoler har en betydelig overvekt kvinnelige ansatte; henholdsvis 90 og 80 prosent. Hva som skjer i dette møtet mellom kvinner og guttebarn, støvsugd for mannlige rollemodeller, som bidrar til at gutter faller ut av skolen, vet vi ikke nok om. Vi vet at det ikke kan ignoreres.

Blant unge gutter og jenter hører vi stadig historier om umuligheten i å leve opp til reklame— og pornoindustriens kroppsidealer. Vi ser en oppvoksende generasjon med avstandsforhold til naturlige kropper og nakenhet. Vi ser at seksuell trakassering, hets og undertrykking øker i omfang.

Vi ser at i det øyeblikket et par venter barn, blir kvinnen omfavnet av helsevesenet, som står parat til å lære opp og støtte den blivende mor. Vi ser at far eller partner i beste fall overses, i verste fall fremmedgjøres i møtet med livets viktigste oppgave.

Ikke et eneste sted i Norge finnes et eget krisesenter for kvinner i aktiv rus/psykiatri. Ei heller for menn i samme situasjon - til tross for at krisesenterloven fastslår at hver kommune skal sørge for et krisesentertilbud for alle. Vi har krisesentre flere steder i Norge, også i Bergen. Men alle de er ment å skulle huse voldsutsatte kvinner, menn og deres sterkt traumatiserte barn. Det sier seg selv at disse barna ikke får tilflukt, trygghet og ro i hus med beboere som agerer i rus og psykisk sykdom. Krisesentrene er til for friske mennesker i en syk situasjon.

Forskjellen mellom gutter og jenter er stor i alle land, men ekstra stor i Norge.

Realiteten er at det ikke finnes et likeverdig tilfluktssted for syke mennesker i en syk situasjon. Det brutale at vi ikke finner politisk vilje til å skape det.

Når FI nå utarbeider et valgprogram, begynner vi med å identifisere barrierene som låser oss i gitte roller. Denne måneden starter vi vår lyttetur, en rundtur for å lytte til organisasjoner og instanser som representerer og møter Bergens befolkning daglig. Når valgprogrammet lanseres, er målet at vi skal ha identifisert problemene og samlet tiltakene som i størst grad vil utjevne makt og gi oss en mer likestilt by. Sett med våre øyne, er det ingen andre som gjør det.